Av Christian Brosstad.
I disse dager mottar over 100 500 personer og 13 000 bedriftsledere kontoutskriftene på sine OTP-avtaler (tjenestepensjon) i SpareBank 1. Sammen med kontoutskriftene kommer et informativt magasin. Du kan ta en sniktitt her:
Download Pensjonendin_1_2008.pdf
Download Pensjonslederen_1_2008.pdf
God fornøyelse!
Av Christian Brosstad.
Her er årets pensjonsgave fra Kristin Halvorsen - en foreløpig godt bevart hemmelighet: Er du selvstendig næringsdrivende med god inntekt, kan du få en meget gunstig innskuddspensjon.
Sparer du hele maksbeløpet på 27 672 kroner, får du et skattefradrag på 51,2 prosent, skriver Forbruker.no. Myndighetene dekker halve pensjonsregningen fordi du kan utgiftsføre egne pensjonskostnader.
Er ikke dette fantastisk? Så er du en av 147 000 selvstendig næringsdrivende, er det bare å kaste seg ut i det - og få på plass egen innskuddspensjon.
Av Christian Brosstad.
I august hadde vi et bilag om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i Dagens Næringsliv. Vi fikk mange positive reaksjoner fra bedriftsledere over hele landet. De mener at OTP-bilaget fungerer glimrende som et oppslagsverk - det gjør det lettere å forstå hva OTP handler om. Nå kan du også laste ned OTP-bilaget her på bloggen.
Download OTP-Tjenestepensjon-bilag-DN-august2006.pdf
Innen 31. desember 2006 må bedriftene ha etablert pensjonsordning (OTP) for sine ansatte - bare fire måneder igjen altså. I følge FNH er det fortsatt over 100 000 bedrifter som ikke er i mål med OTP. Det kan bli en hektisk høst.
Av Christian Brosstad.
Fra 1. juli skal alle norske arbeidstakere få tjenestepensjon via jobben. Aftenposten skriver at denne tjenestepensjonen (OTP) bare vil veie opp for kuttene i Folketrygden - kutt som antakeligvis vil komme i forbindelse med pensjonsreformen.
Ingen grunn til å slappe av, i følge Aftenposten. Folketrygden og OTP vil for noen ikke være nok for å kunne opprettholde levestandarden når man blir pensjonist.
Egentlig ikke noe nytt i Aftenpostens artikkel - fordi det har vært og vil fortsatt være fornuftig å pensjonsspare på egenhånd.
Det er noen grep arbeidsgiver kan gjøre i samarbeid med sine ansatte for å gjøre tjenestepensjonen bedre - eller fetere om du vil. Her får du fire tips:
Alle disse tipsene kan gjøre pensjonen bedre. Det er også lurt å være bevisst på hvilken pensjonsleverandør som velges - det er forskjell på hvordan pensjonspengene forvaltes.
Merk: Bedriftene har frist frem til 31.12.2006 med å etablere pensjonsordning for sine ansatte, men sparingen får tilbakevirkende kraft (1. juli 2006).
Av Christian Brosstad.
Siw Ødegård (kvinnesiden.no) gir økonomitips i VG. I dag er temaet ”Dette bør du vite om OTP”. Jeg synes hun klusser det til i innledningen på artikkelen. OTP (obligatorisk tjenestepensjon) oppleves av mange småbedriftseiere som vanskelig - vi trenger derfor ikke ekstra forvirring om noe som skal være enkelt: nemlig fristene for innføring av OTP.
Tidsfristene er som følger:
Fristen til å opprette tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minimumskravene er 31. desember 2006, men ordningen skal ha økonomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli 2006. Betalingsfritak ved arbeidsuførhet skal senest være innført 1. januar 2007.
Av Christian Brosstad.
Da er det vedtatt: Bedriftene skal dekke både administrasjons- og forvaltningskostnader for obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Dette høres glimrende ut for alle ansatte - men for mange kan dette være ensbetydende med garantert lav pensjon. Årsaken er at bedriftene over tid vil spare penger på å plassere de ansatte pensjonsmidler på bankkonto og pengemarkedsfond i stedet for i aksjefond. De fleste eksperter er enige om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning, bare sparehorisonten er lang nok.
Flere offentlige instanser, som Kredittilsynet, Norges Bank og Konkurransetilsynet, er uenige med finansministeren. Til ingen nytte. Nå får vi håpe at arbeidsgiverne velger rett og at Kristins vedtak ikke betyr lavere pensjon for folk flest.
Verdipapirfondenes forening beklager Finansdepartementets beslutning
Hva tror du arbeidsgiverne vil gjøre?
Av Christian Brosstad.
Den magiske pensjonsdatoen - 1. juli 2006 - har allerede gått inn i historiebøkene. Fra denne dagen skal alle norske bedriftsledere starte pensjonssparing for sine ansatte (bedriftene har frist frem til 31.12.2006 med å etablere pensjonsordning for sine ansatte - men sparingen får tilbakevirkende kraft).
Dette er altså en gledens dag for alle arbeidstakerne - over en halv million i tallet - som hittil ikke har hatt tjenestepensjon. Nå sparer arbeidsgiver for deg. De må tilby et minimumsnivå. Dette kanskje ikke er all verden, men tjenestepensjonen kan gjøres bedre og ”fetere” på flere måter:
I tillegg bør man se på hvordan pensjonspengene plasseres - hvor stor andel bør plasseres i aksjemarkedet? En hovedregel er at jo nærmere man er tidspunkt for da man skal gå av med pensjon, jo mindre eksponering i aksjemarkedet bør man ha.
Jeg har satset på høy aksjeandel rett og slett fordi det er lenge til jeg skal pensjoneres. Dette innebærer høy risiko - men på sikt tror jeg at det lønner seg for pensjonslommeboken min.
Av Christian Brosstad.
I følge norske medier er det fortsatt mange bedrifter som ikke har fått på plass tjenestepensjon (OTP). Over 300 000 ansatte er berørt. Fra 1. juli må bedriftene starte pensjonssparingen for sine ansatte. De siste tallene tyder på at mange bedriftsledere fortsatt sitter på gjerdet - det kan bli hett over sommeren når tusenvis av bedriftsledere skal ut i markedet for å skaffe en OTP-ordning.
Debatten om OTP dreier seg ofte om hvor store kostnader bedriftene påføres. Dette burde heller handle om ansattes fremtidige pensjon. Hvordan velge den beste pensjonsløsningen? Hvordan sikre god avkastning på pensjonspengene? Hva kan ansatte bidra med i bedriftens tjenestepensjonsordning?
Jeg kom over et OTP-hefte som er laget av Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Heftet er ment som en huskeliste for tillitsvalgte i bedriftene. Tror at den også kan være nyttig for andre. Sjekk ut heftet her (Word-fil).
Om OTP-loven
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Bedriftene må ha kjøpt en pensjonsordning som er i samsvar med minimumskravene innen 31. desember 2006.
av Thoralf Granerød
Finansdepartementet vil gjerne beskytte arbeidstagerne. De har derfor sagt at arbeidsgiverne skal betale forvaltningen av pengene som settes av til den nye obligatoriske tjenestepensjonen (OTP).
Hva gjør så arbeidsgiverne? De velger selvsagt billigste forvaltning - som er bankinnskudd, obligasjoner og blandede plasseringer. Dersom folk flest fikk velge selv, ville mange plassert større andeler i fond. Forskjellen i avkastning på bankinnskudd og fond har historisk vært 25 % på 20 år og hele 38 % på 30 år.
Derfor bør folk betale den lave forvaltningspremien selv - og selv velge plassering. De vil betyr langt høyere pensjoner for folk flest.
Det er ikke for sent. Forslaget er ute til høring. Men vil departementet høre?
Av Geir Gustavsen
Myndighetene har foreslått at alle kostnader knyttet til innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i private bedrifter, skal betales av arbeidsgiver. Dette høres vel og bra ut for oss ansatte, hadde det ikke vært for at forslaget for mange er ensbetydende med garantert lav pensjon. Årsaken er at bedriftene over tid vil spare betydelige beløp på å plassere de ansatte pensjonsmidler på bankkonto og i pengemarkedsfond, i steden for i aksjefond.
De fleste er enige om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning, bare sparehorisonten er lang nok. Det er den for mange, når sparingen er lovpålagt å vare til du fyller 67 år, for så å utbetales over minimum 10 år.
De fleste økonomer er også enige om at sparing i aksjefond over tid vil gi en årlig gjennomsnittlig meravkastning på 3 - 4 %, sammenlignet med sparing på bankkonto og andre spareformer med stabil, lav avkastning. Dette betyr at de unge i bedriften kan doble pensjonen fra arbeidsforholdet, gitt at arbeidsgiver gjør det rette valget.
Hvorfor er det grunn til å frykte at arbeidsgiver velger feil ?
Jo, sparing i aksjefond koster 3 - 6 ganger mer enn sparing på bankkonto. Regelen i dag er at de ansatte betaler denne kostnaden gjennom fradrag i avkastningen, noe de ansatte bør være godt fornøyd med. Hvorfor ? Fordi historisk avkastning viser at man sitter igjen med langt mer ved å spare i aksjefond etter at kostnadene er betalt, sammenlignet med sparing i bank og pengemarkedsfond.
Hva mener du?
