Av Kristin Myrmo.
Har du tenkt på at valgene du gjør i dag faktisk får konsekvenser for hvordan livet blir når du slutter å jobbe? Satser du på å vinne i Lotto eller "spinker og sparer" du for at pensjonisttilværelsen skal bli slik du drømmer om? Eller er du kanskje bare rik og berømt? :)
Her er et skråblikk på pensjonssparing. Hvor på tavla er du? Hva vil du pusse ut? Sjekk vår nye infographic :)
Klikk på bildet for å gjøre det større.
Av Camilla Solsvik
Nedenfor ser du oss - Pensjonsteamet i SpareBank 1. Vi kan mye om både tjenestepensjon og privat pensjonssparing. Lurer du på noe - ikke nøl med å ta kontakt. Her er vår e-post adresse: pensjon@sparebank1.no
Vi er fem i Pensjonsteamet. For å jevne ut kjønnsfordelingen, så er Christopher så heldig å bli avbildet to ganger... :-)
Christopher Tollefsen
Jobber med innskuddspensjon (bedriftsbetalt tjenestepensjon, den vanligste typen).
Pensjonstips: Ta ansvar for egen pensjon. Det lønner seg.
Kathrine Fugelsø
Jobber med fripoliser og pensjonskapitalbevis (pensjon som du har opptjent fra pensjonsavtaler gjennom tidligere arbeidsforhold).
Pensjonstips: Hvis du vurderer å bytte jobb, husk på at en god pensjonsordning kan være like viktig som god lønn.
Caroline Fremstad
Jobber med personforsikringer og individuelle spareavtaler (som feks. uførepensjon, pensjonssparing i aksjer, sparing i en pensjonskonto osv).
Pensjonstips: Start med å få en oversikt over forventet pensjon på for eksempel www.norskpensjon.no, start så pensjonssparing dersom nødvendig.
Suzanne Vang Wøien
Jobber med personforsikringer og individuelle spareavtaler (som feks. uførepensjon, pensjonssparing i aksjer, sparing i en pensjonskonto osv).
Pensjonstips: Nedbetal gjeld.
Camilla Solsvik
Jobber med innskuddspensjon, fripoliser og pensjonskapitalbevis (bedriftsbetalt tjenestepensjon og pensjon som du har opptjent fra pensjonsavtaler gjennom tidligere arbeidsforhold).
Pensjonstips: Invester i eiendom.
Vi ser frem til å høre fra deg!
Av Christopher Tollefsen.
I disse valgtider flommer det over av valgløfter og lovnader om en bedre hverdag. Det er kommunevalget vi står ovenfor denne gangen, og da er det de lokale sakene som er i fokus.
Vi har tatt oss friheten til å se hva de enkelte partier mener og skriver om pensjon. Det er mange blant oss som har synspunkter om det nye pensjonssystemet, tjenestepensjon og egen sparing.
Det er en kjent sak at jo yngre vi er, jo mindre vet vi, leser og diskuterer vi pensjon. Pensjonsreformen skyver mye av ansvaret for pensjonsparing over på hver enkelt av oss.
Ville det være naturlig å rette fokuset rundt pensjon mot de yngre? Kanskje helt ned til skolenivå?
Og hvor mye teller pensjonsspørsmålet for deg når du skal stemme?
Av Magne Gundersen
Neste uke går renta opp igjen. Det kommer Norges bank til å vedta på sitt rentemøte 10. august. Men når kommer neste renteøkning? Det kan bli lenge til.
I mai satte Norges Bank opp styringsrenta for første gang på over ett år. Bankene fulgte raskt opp med å øke rentene på nye utlån. Også innskuddsrentene ble satt opp.
Men uroen i verdensøkonomien har tatt seg opp, børsene faller og nå er det slett ikke sikkert at renteøkningene kommer så raskt som Norges Bank har spådd. Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 tror renteøkningen neste uke blir den siste på lang tid.
- Rentene blir i hvert fall uendret ut året og kanskje også neste år, tror hun.
Fortsatt lave renter er godt nytt for alle med store boliglån.
Selv om uroen er stor og voksende internasjonalt, har nordmenn liten grunn til økonomiske bekymringer i den nærmeste framtid. Prognosene viser nemlig at folk flest vil ha langt mer å rutte med i år enn i fjor. Årsaken er god lønnsvekst, lav prisstigning og blant annet lavere strømpriser. Utsiktene er faktisk lysere enn bare for få måneder siden.
Uansett er perioden med lave renter nå en god anledning til å gjøre grep i egen økonomi. Det er nå du kan legge grunnlaget for å tåle renteoppgangen, når den en gang kommer.
Råd når renta er lav
Av Suzanne Vang Wøien og Caroline Fremstad.
Er du i gang med sommerjobbingen? Tjener du 30 000,- i sommer, vil pensjonsbeholdningen din øke med ca 5.430 kroner.
Ungdom er vel kanskje ikke den gruppen som er mest opptatt av pensjonsspørsmål, men de berøres på alle mulige måter av pensjonsreformen som vi hører så mye om. Da er det veldig bra at sommerjobben ikke lenger bare er penger rett i lommen, men at alle nå også tjener pensjonspoeng fra det året man fyller 13 år. Fantastisk :)
Visste du at:
Pensjonsbeholdningen din øker hvert år med 18,1% av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G, (litt i overkant av kr.560.000,-). Dvs. at en inntekt på rundt kr.30.000,- i sommer vil øke pensjonsbeholdningen med ca.kr 5.430,-. Les mer på DN.no.
God sommer!
Av Magne Gundersen
Har du fått kontoutskrifter for fripoliser? De kommer i posten sånn rett før sommeren, fulle av tall og vanskelige begreper. Før la jeg utskriftene rett i arkivet, men i dag gjorde jeg noe smart!
Det finnes mange hundretusener av dem, og de er verd flere titalls milliarder kroner. Noen har flere av dem, men tross verdiene de representerer bryr vi oss nesten ikke noe om dem. Mange vet knapt noe om dem.
Flytte fripoliser? Mye enklere enn tradisjonell flytting.
Sånn er det med fripoliser. Verdifulle, men kjedelige. Og pengene får vi uansett ikke glede av før vi blir pensjonister. Men pengene, som er plassert i forskjellige livsforsikringsselskaper, kan være avgjørende når vi en gang skal innfri drømmen om det gode liv som pensjonist.
En fripolise er en rett til alderspensjon fra en ytelsespensjonsordning fra en tidligere arbeidsgiver, typisk i privat sektor. Og har du jobbet forskjellige steder kan du fort ha tre-fire fripoliser. Det har jeg.
Har du ikke oversikt over fripolisene dine? De fleste fripolisene i Norge er registrert på nettsidene til www.norskpensjon.no. Der logger du lett inn med BankID, akkurat som i nettbanken.
Men nå har jeg altså samlet fripolisene mine. Det var utrolig enkelt. Og så får jeg lavere kostnader, mindre papir og bedre oversikt. Enkelt og smart, altså!
Det er enkelt og kostnadsfritt å flytte til SpareBank 1, slik jeg gjorde. Det er sikkert like enkelt å bytte flytte til og samle hos andre pensjonsforvaltere.
Dette gjorde jeg:
Ferdig! Det hele er unnagjort på få minutter. Det koster ingenting. Og du får flyttegaranti. ”Vi garanterer at vi ikke flytter din fripolise hvis det ikke lønner seg for deg”. Sånn skal det være!
Samle eller flytte - det er tingen. Da unngår du å betale gebyrer og kostnader to og tre og fire ganger. Nå får jeg bare håpe at min nye ”sjefforvalter” sørger for god avkastning på pensjonspengene mine.
Den 1. juni kan alle som har fylt 62 år velge om de vil begynne å ta ut pensjon fra tjenestepensjonen sin. Det samme gjelder fra fripoliser, personkapitalbevis (PKB) eller fra individuell pensjonsparing (IPS).
Like regler for uttak
Dette er helt nye justeringer som er gjort i forbindelse med pensjonsreformen for å gjøre reglene for uttak av tjenestepensjon og privat pensjonssparing lik reglene for uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Må melde fra selv
Den enkelte bestemmer selv hvor stor prosent han eller hun ønsker å ta ut og må selv melde fra til livsforsikringsselskapet, som pensjonen vil bli utbetalt fra. Reglene har tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2011, tidligst fra 62-årsdagen.
Uttak tidlig – mindre å rutte med senere
Vi minner om at jo før en person begynner å ta ut pensjon fra pensjonsbeholdningen i folketrygden eller fra tjenestepensjonen jo lavere årlig pensjon vil den enkelte motta.
Kun lov å endre én gang
Det er kun lov å endre uttaksprosenten fra tjenestepensjonen én gang før fylte 67 år. Har en person valgt å ta ut en mindre del som 62-åring, må hun eller han neste gang velge å ta ut maks uttaksbeløp - dvs 100 prosent. Pensjonsuttak fra folketrygden kan endres flere ganger.
Av Camilla Solsvik
Ny lov om uførepensjon legges frem av Regjeringen fredag 27. mai. Her er noen av de viktigste endringene:
Her forteller arbeidsminister, Hanne Bjurstrøm, om endringene i den nye uførereformen.
Det er nå mange som er spente og venter på resultatet. Følg med fremover!
Av Magne Gundersen
Det er ett år siden Norges Bank sist satte opp styringsrenta. Men det går mot slutten for en lang periode med svært lave renter. Nå er det bare å forberede seg på renteøkninger.
Lave boligrenter har gitt mange nordmenn ekstra mye å rutte med de siste årene. Det sier seg selv, når renta har stupt fra langt oppe på 7-tallet til langt nede på 3-tallet. En halvering av renteutgiftene og vel så det merkes i privatøkonomien. Mange har spart to, tre, fire tusen i måneden på boliglånet.
Men nå er lavrenteperioden snart slutt. Før sommeren, kanskje allerede nå i mai, vil Norges Bank sette opp styringsrenta. Mest sannsynlig vil bankene følge opp med økte utlånsrenter. Utover høsten er et ventet ytterligere en eller to renteøkninger. Og enda flere neste år.
Er du forberedt på det som kommer? Først kommer brev fra banken om høyere rente. Seks uker etter tar den nye renta til å gjelde. For nye lån blir renteendringen gjort gjeldende umiddelbart.
En renteøkning på et kvart prosentpoeng vil du knapt merke. VI snakker om ca 200 kroner ekstra i måneden for hver million du har i lån. Eller 150 kroner i måneden etter skatt.
Men innen utgangen av neste år kan vi ha kommet opp i seks-sju-åtte renteøkninger, hver på et kvart prosentpoeng. En oppgang på to prosentpoeng betyr over 1.600 i måneden i økte renteutgifter, eller 1.200 etter skatt, for et lån på en million kroner. Er lånet på to millioner blir det 2.400 etter skatt. Og med tre millioner i lån, må du ut med netto 3.600 kroner mer i måneden. Mange bekymrer seg for om de vil tåle dette.
Og det er bare begynnelsen på oppgangen. Året etter kommer renta til å stige ytterligere ...
Har du brukt lavrenteperioden og større romslighet i økonomien til å shoppe og forbruke mer, kan du få noen tøffe år fremover. Det er utrolig mye vanskeligere å sette ned forbruket enn å øke det.
Har du derimot brukt tiden og pengene til å betale ekstra ned på lånet – og det er det mange som har gjort – så står du bedre rustet til å møte renteoppgangen. Høyere renter rammer mindre når gjelden er redusert. Og du slipper å gå løs på privatøkonomien med sparekniven.
Ikke alle tror på renteøkning nå i mai. Men at renta skal opp er "alle" enige om. Nå er det bare å vente og se. Når og hvor mye tror du renta går opp?
