Av Christian Brosstad.
Ja, si det. Kanskje du heller burde putte sparepengene dine i banken? Det er mange ting du bør tenke på før du velger spareform; tidshorisont, formål med sparingen, risikovillighet, egen økonomiske situasjon osv osv.
ODIN Forvaltning har prøvd å samle alt om sparing i fond på ett sted. Det har blitt ganske bra. Hva synes du?
Download brosjyre om sparing i fond/aksjefond PDF (2104.2K)
Av Magne Gundersen
Nå er renta rekordlav. Så da er det kanskje lurt å binde renta? Eller lønner det seg ikke?
Spør du ekspertene, får du ikke akkurat et entydig svar.
Nylig ble jeg spurt av nettstedet e24 om jeg anbefaler å slå til på fastrentetilbudet fra Lånekassen, som nå er på 3,4 prosent for tre års binding. Jeg svarte at jeg er skeptisk til å velge rentebinding for å tjene på det. Men langt fra alle er enige med meg, bare les her hva folk mente om denne saken.
Andre eksperter sier det kan være lurt å binde renta på lånet nå, enten det dreier seg om boliglån eller studielån.
Foreløpig har få valgt å binde renta på studielånet.
Noen er superskeptiske til flytende rente og anbefaler binding nå som renta er lav. Akkurat som de gjorde i fjor, da renta var langt høyere.
Men vi ser også de som er mindre bastante og vingler kraftig i sine renteråd.
Enkelte har sett på statistikk over renteutviklingen for å finne ut hva som ”lønner” seg, uten at det går så veldig klart frem der heller hva som er fasiten.
På sol.no har leserne selv stemt fram hva som er gode argumenter for når det er lurt å binde renta og når det er lurt med flytende rente.
Til slutt er det hver enkelt som må ta avgjørelsen, basert på egen situasjon. Kanskje like greit?
Av Magne Gundersen
Rentekuttene har gitt folk tilbake evnen og viljen til å bruke penger. En av tre med lån lar nå de sparte rentekronene gå til forbruk. Så sent som i februar var det bare to av ti som "turte" å la rentepengene gå med til forbruk.
Samtidig med økt forbruk går spareviljen tilbake. Tre av ti lar rentekuttene gå til sparing mot fire av ti i februar. Dette viser den siste forbruekrundersøkelsen fra SpareBank 1.
Mindre frykt
Dermed ser det ut til at usikkerheten blant folk flest er i ferd med å slippe taket, selv om mange er urolige for jobb og inntekt. Lavere renteutgifter har gitt merkbare utslag i lommeboka og redusert frykten for krise i privatøkonomien.
Jeg synes det er bra at vi nå har ristet av oss den verste krisefrykten. Folk opptrer fornuftig når de ikke bruker opp hele rentegevinsten, men også sparer eller nedbetaler ekstra på lån.
Men økt forbruk betyr at man får mindre å stå i mot med hvis og når rentene igjen stiger. Forbrukerundersøkelsen viser at færre enn før tåler store renteøkninger fra dagens nivå. Samtidig er det flere som bare tåler en liten eller ingen renteøkning overhodet. Det bekymrer meg, for mange tror at dagens lave rentenivå er helt normalt.
Rentefellen
Disse står i fare for å havne i rentefellen - å venne seg til et forbruk som er tilpasset det uvanlig lave rentenivået. Når rentene holdes lave lenge, øker faren for at flere er mindre forberedt og mindre i stand til å tåle en renteoppgang.
Mitt råd er å la gevinsten av de ekstraordinære lave rentene gå til ekstraordinære tiltak. Å bruke noe av den økonomiske handlefriheten er helt greit, men ikke bruk opp alt!
Jeg har tre gode råd til alle som nå nyter godt av lave renter.
Noen som har flere, gode råd?
Av Magne Gundersen
Noen synes det er gøy å ha lån og kreditt. Men også flertallet av oss, som har et sunt forhold til gjeld, opplever gode tider nå. Lav rente skaper jubel i de tusen hjem, men medaljen har en bakside.
Siden i høst er boliglån blitt rundt fire prosentpoeng billigere. Er lånet på 1,5 millioner, betyr det 5.000 kroner mindre å betale i renter hver måned – fem lilla lapper mer å rutte med.
Og moroa stopper ikke der. Nei, rentene skal videre ned. Men det er ikke bare fest og moro som følger med lavere renter.
For det første - rentene settes ned fordi det går dårlig i norsk økonomi. Det betyr at bedrifter sliter og mange mister jobben. Usikkerheten brer seg - ingen kan være helt trygge på om de beholder jobben.
For det andre – staten skal ha 28 prosent av rentekronene. Når du betaler mindre i renter, blir det mindre å trekke fra og mer å betale i skatt. De skattepengene må du sette av nå, ellers blir det restskatt med renter neste år.
Renta skal opp
For det tredje – rentene skal opp igjen. Dagens lave rentenivå er ”mooot norrrmalt”. Sentralbanksjef Svein Gjedrem har selv sagt at et normalt nivå for styringsrenten vil være 5-6 prosent. Det betyr en boliglånsrente på minst 6-7 prosent.
I en forbrukerundersøkelse svarer sju av ti at de mener en normal utlånsrente vil være på 3-5 prosent. De tror altså at den renta de betaler i dag, ligger på et helt vanlig, normalt nivå. Dette er både feil og farlig.
Det er feil, fordi vi må stole på Gjedrem. Det er tross alt han som fastsetter renta. Og det er farlig, fordi vi risikerer å sette vår egen privatøkonomi over styr.
Start sparing nå
Den som i dag ikke tar sine forholdsregler kan fort oppleve en blåmandag uten sidestykke om et år eller to. Den som i dag lar alle de sparte rentepengene gå til daglig forbruk, vil da måtte stramme kraftig inn. De vil oppleve at det er lett å øke forbruket, men at det er mye vanskeligere å kutte.
Et godt råd er derfor å ikke la alle rentepengene gå til forbruk, men heller spare. Eller betale ekstra ned på lånet. Eller benytte anledningen til å kvitte seg med gammel og dyr kortgjeld. Eller sette av ekstra til skatten. Eller litt av alt. For rentefesten kommer til å ta slutt.
Av Magne Gundersen
Finanskrise og hverdagsøkononomi. Luksusfellen og månedsbudsjett. Ikke akkurat et helt vanlig tema på en jentekveld. Men faktisk har dette vist seg som en suksessoppskrift når SpareBank 1 Nordvest har invitert kvinner på kundemøter.
Jentene stiller opp, som her i Kristiansund. Aktuelt tema, god mat og drikke og god markedsføring gjorde kvelden vellykket.
Det skjer mye innen økonomiomrrådet nå, og mange lurer på hvordan rentekutt og finanskrise påvirker deres lommebøker. Og jentene i Kristiansund var ikke noe unntak - de fulgte aktivt med og stilte mange viktige spørsmål.
Mange folk og god stemning - Hvem har sagt at kundemøte i banken må være kjedelig? Jeg likte meg i alle fall veldig godt på jentekveld!
Av Magne Gundersen.
Mange har opplevd at investering i bolig har vært bortimot risikofritt de siste 10-15 årene. Boligprisene har skutt i været og avkastningen har vært langt bedre enn sparerentene i bank. Men renteøkningene begynner nå å svi skikkelig. Noen tvinges til og med til å selge fordi de ikke klarer sine forpliktelser.
Også aksjeinvesteringer har steget pent i verdi de senere årene. Da er det ikke til å undres over at folk begynte å ta sjanser og spekulere med lånte penger. Men det siste året har mange bittert erfart at spekulasjon er nettopp spekulasjon – gambling med høy risiko og fare for tap.
I Luksusfellen møter vi Stian fra Haugesund, som tjente godt på flere av sine investeringer. Dermed kunne han og kona Elisabeth leve godt, selv om jobbinntektene var helt normale. Men de erfarte også at ikke alle piler peker opp og da investeringslykken snudde, klarte de ikke å kutte forbruket. Resultatet var at regningene hopet seg opp og gjelda økte. Det er det mange som opplever i dag.
Å kjøpe egen bolig har vært og er en trygg investering, så lenge du har råd til å betjenet boliglånet. Men kjøp av tomter eller aksjer med lånte penger er spekulasjon. Har du ikke råd til å bære tapet, skal du holde deg unna spekulasjon. Det er en lekse Stian og Elisabeth lærer seg i denne episoden av Luksusfellen.
