SpareBank 1 - Penger og Livet blogg - "lekerom og lab"

Nå kan du sjekke om din rådgiver er autorisert

Av Sissel Grieg Viig

For å få lov til å selge eller formidle finansielle spareprodukter til personkunder i Norge, må alle som skal gi finansiell rådgivning være sertifisert gjennom den nasjonale AFR - Autorisasjonsordningen for Finansielle Rådgivere.

Søkbart register
Fra og med 12. april 2011 kan publikum og kunder finne oversikt over alle autoriserte finansielle rådgiverne i et åpent, nettbasert og søkbart register, som Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Verdipapirfondenes Forening (VFF) og Finansforbundet står bak.

 

Her kan du sjekke om din bankrådgiver er autorisert for å kunne gi deg spare- og plasseringsråd? (autorisasjonsordningen.no)

 

For å beholde sin autorisasjon må den finansielle rådgiveren:

• Jevnlige gjennomgå kunnskapsoppdateringer
• Bestå en nasjonal oppdateringsprøve annet hvert år
• Følge bransjens standard for god rådgiverskikk  

God rådgiverskikk er alltid å:

1. Ta utgangspunkt i kundens situasjon, økonomi og målsetting for sparingen og plasseringen

2. Forklare spare- og plasseringsmulighetene på en måte som gjør at kunden forstår konsekvensene av sine valg.

 

Hvordan unngår du AFP-fella?

Av Suzanne Vang Wøien

Mange av kundene våre har spørsmål om AFP, eller avtalefestet pensjon, og hvordan den nye pensjonsreformen slår ut for dem hvis de velger å ta ut AFP. Dessverre finnes det ingen fasitsvar på hvordan pensjonsreformen påvirker akkurat din pensjon, men her er en pekepinn: 

Hvis du har planer om å bytte jobb i nærmeste framtid, bør du sette deg inn i de nye AFP-reglene. Det kan nemlig være lurt å sjekke ut fallgruvene i pensjonsreformen før du bytter jobb, viktigst er dette for deg som har fylt 50. Ny AFP byr kanskje på noen skumle overraskelser.

Hvordan du kan unngå fellene i pensjonsreformen kan du lese om i Aftenposten.

Her er noen av fellene du kan gå i:

• Ny AFP ikke kan tas ut delvis
• Du må ha vært omfattet av Fellesordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år
• Du må på uttakstidspunktet og tre år tilbake i ha vært sammenhengende ansatt og reell arbeidstaker i en tilsluttet bedrift
• Selvstendige næringsdrivende kan ikke ta ut AFP

De fullstendige reglene for uttak av AFP kan du lese om her.

 

Ta styringen

Av Magne Gundersen

Det føles godt når du har kontroll og oversikt. Ikke minst når det gjelder din personlige økonomi.  Men hvordan får du det til?

Det finnes mange hjelpemidler som gjør det lettere å holde oversikt over økonomien din. I nettbanken ser du alle transaksjonene - alle ut- og innbetalingene - med beløp, dato og hvem du har betalt til. Nettbanken er altså et opplagt sted å starte når du vil ha oversikt.

Du kan sette opp regnskap og budsjett i nettbanken, men få gjør det.

Noen banker har laget fine oppsett for regnskap og budsjett i nettbanken. Der kan du kategorisere hver enkelt transaksjon og få fram en fin oversikt over hva du har brukt på utgifter som mat, klær og sko, reise, bolig, tele- og data, forsikringer, uteliv osv.  De utgiftene du hadde i hver enkelt måned i fjor, gjøres automatisk om til budsjetterte utgifter i år.

Dette er opplagt et godt hjelpemiddel til å få oversikt over økonomien. Det er nemlig vesentlig å vite hva man faktisk har brukt pengene sine på. Mange vil nok få seg en overraskelse når de ser hvor mye de bruker på en del av kategoriene.

Og med budsjett har man sjansen til å planlegge og ta høyde for regninger som man vet kommer. Et godt hjelpemiddel det også, enten du bruker budsjettet fra nettbanken eller finner et fikst ferdig budsjettoppsett på nettet. 

Det er bare en hake ved det hele: Vi bruker ikke disse hjelpemidlene, enda de gjør det enklere for oss å ta og beholde kontrollen over vår egen økonomi.  Regnskapet i nettbanken er det nesten ingen som benytter seg av og vi vet fra flere undersøkelser at bare rundt to av ti setter opp budsjett.

Nå er det heldigvis ingen krise. Folk flest i Norge har rimelig god kontroll på økonomien sin, selv om det finnes unntak. Vi klarer oss altså bra, selv uten fancy regnskapsmodeller og budsjetter. Dessuten er nok mange av disse ferdige oppsettene fortsatt for vanskelige og tidkrevende å ta i bruk. Folk gir rett og slett opp. Hvis de i det hele tatt prøver.

 

Privatbudsjettet finnes også som app for iPhone.

For de som har lyst til å prøve seg, kan jeg tipse om to budsjetter som garantert er enkle å sette opp. På under ett minutt kan du sette opp ditt eget budsjett!

• Standardbudsjettet til SIFO – Statens Institutt for Forbruksforskning. På få sekunder får du opp et forslag til et nøkternt budsjett for din husholdning, ferdig spesifisert med beløp for de enkelte postene i budsjettet. Vær oppmerksom på at ferie og boutgifter kommer i tillegg.
• SpareBank 1 har laget et enkelt privatbudsjett som bygger på SIFO-budsjettet.  Du får både et forslag til månedsbudsjett og muligheten til å legge inn dine egne tall. Alt på under minuttet.

Har du erfaringer om hvordan man holder styringen på egen økonomi? Bruk gjerne kommentarfeltet til å dele dine beste råd og tips med andre.

 

Er det blitt for enkelt?

Av Magne Gundersen

Før var ufylling av selvangivelsen i januar noe mange gruet seg til. Med forhåndsutfylling er alt blitt enklere. Men kanskje er det blitt for enkelt?

Mange har ikke tenkt å sjekke om tallene i selvangivelsen er korrekte. De har ikke en gang tenkt å bruke tid på å legge til de opplysningene som ikke er forhåndsutfylt. Misforståelsen om at selvangivelsen er ferdigutfylt er utbredt.

En fersk forbrukerundersøkelse SpareBank 1 Gruppen har gjennomført viser at de fleste vil bruke mindre enn en halvtime på å gå gjennom selvangivelsen. Og en god del kommer altså ikke til å sjekke i det hele tatt.

 
Mest nedslående er svarene fra unge under 25 år. I denne aldersgruppen er det nesten en av tre - 29 prosent – som ikke har tenkt å kontrollere selvangivelsen i det hele tatt. Blant de unge som vil kontrollere, sier over halvparten at de vil bruke mindre enn en halvtime. Bare 18 prosent regner med å bruke mer enn en halvtime.

Nedslående

Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer at jobben med å redegjøre for inntekter, fradrag, gjeld og formue er blitt langt enklere enn tidligere. I tillegg er det ikke lenger nødvendig å levere selvangivelsen, om det ikke er noen endringer. 

Denne forenklingen fører tydeligvis til at mange bruker veldig lite tid på å gå gjennom og kontrollere selvangivelsen.  6 prosent av alle de spurte sjekker ikke selvangivelsen i det hele tatt.  50 prosent bruker mindre enn en halv time på å kontrollere selvangivelsen.  

Jeg synes dette er nedslående tall, selv om de kanskje ikke er overraskende.

Enda mer tilbake?

Med selvangivelsen i hånda har du en gyllen anledning til å gå gjennom egen økonomi. Alle bør sette av tid til å forsikre seg om at alle tall er riktige, og at alle fradrag er med.  Selvangivelsen kan innholde feil, og mange fradrag må du selv passe på å få med.

Faktisk så gjør du ikke jobben din hvis du ikke kontrollerer din egen selvangivelse. Du kan gå glipp av verdifulle fradrag eller risikere straffeskatt om selvangivelsen er mangelfull.

Tiden du bruker på å få en korrekt selvangivelse kan fort vise seg å bli svært lønnsom. Omvendt vil det å ikke bruke tid på selvangivelsen kunne bli dyrt. Selv om du får penger tilbake, bør du sjekke. Kanskje du skal få tilbake enda mer?

Det er bra at selvangivelsen er blitt enkel, men mange risikerer å betale en høy pris for at de ikke tar seg bryet med å sjekke tallene og legge til det som mangler.

Stort kompetanseløft i finansnæringen gir større trygghet for forbrukerne

Av Sissel Grieg Viig og Christian Brosstad

Fra 1. april 2011 er det bare autoriserte finansielle rådgivere (AFR) som kan gi råd om pengeplassering. I SpareBank 1-alliansen er det så langt 1017 autoriserte finansielle rådgivere. Og fortsatt er mange i ferd med å avslutte sine prøver.

Må bestå nasjonal prøve
De finansielle rådgiverne i bankene i Norge har bestått en nasjonal autorisasjonsprøve (teori og praksis), som sikrer forbrukerne høy kvalitet på finansielle råd og høy etisk standard i rådgivningen.

12. april 2011 offentliggjøres alle finansielle autoriserte rådgivere i Norge på autorisasjonsordningen.no

Hva betyr dette for kundene?
Med dette kompetanseløftet skal kundene være sikre på det er deres behov og ønsker – og ikke bankenes produkter – som står i fokus for rådgivningen.

I rådgivningssamtalen skal rådgiveren stille mange spørsmål for å finne ut av kundens økonomiske situasjon, fremtidsplaner og prioriteringer. Dette vil bidra til at kunden får en bedre forståelse for sin økonomiske situasjon og de muligheter han eller hun har.

De autoriserte rådgiverne skal forvisse seg om at kunden forstår rådene som blir gitt, og er forpliktet til å gi så god informasjon at kunden forstår konsekvensene av de avtalene han bestemmer seg for å inngå. 
 
Hva er Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR)?
AFR er en nasjonal ordning som er utviklet av finansnæringen for å sikre at kundene får råd og veiledning av rådgivere som har tilstrekkelig kunnskap, holdninger og ferdigheter.

Hva synes du om at bankene nå autoriserer sine finansielle rådgivere?

Dette mener Forbrukerrådet

Nordens første blåblogg feirer 5 år!

Av Christian Brosstad.

I mars 2011 er det fem år siden SpareBank 1-bloggen ”Penger og Livet” så lyset for første gang. Jeg husker godt lanseringsdagen – 1. mars 2006. Vi var litt nervøse, mest forventningsfulle. Hvordan ville folk ta i mot bloggen? Er dette riktig vei å gå? Klarer vi å være relevante og interessante nok?

Bloggformatet har utviklet seg en hel del siden den gangen, og mange av våre konkurrenter har kommet etter.  Det er hyggelig.

 
 

Noen topper
Vi har lært en hel masse underveis – hva som funker og ikke funker – og ikke minst å være utholdende. I starten var det vel nesten bare familie, venner og noen kolleger som stakk innom. I dag er dette bildet et helt annet. All-time-high  fikk vi i desember i fjor, da vi blogget om vår hittil største sosiale mediekrise ”Når private statusoppdateringer blir selskapets tweets”. Den saken har vi lært av – og deler villig med andre i norsk næringsliv.

De første skrittene – og blogginnleggene
Vi tok den helt ut (!) først dagen og publiserte hele to innlegg. Første bloggpost handlet om strukturendringer i finansnæringen, og ble skrevet av Thoralf Granerød. I det andre blogginnlegget snakket vi om konsekvensene av at levealderen i Norge øker. Dette ble ført i penn av Tore Johnsrud, som nå jobber i Nordea. Kanskje ikke akkurat banebrytende bloggposter, men uansett  var dette våre første forsiktige skrittene inn i en ny sosial mediehverdag. 

Relevant informasjon og kontakt med omgivelsene – viktig for oss
Nå har vi blitt fem år. Og en del klokere, synes vi selv i alle fall.  Og vi kommer til å bli enda mer sosiale gjennom bloggen og andre nettverkskanaler. Vi jobber stadig med å bli enda bedre, og mer relevant for bloggens lesere. Vi har ambisjoner om å  skape flere og bedre opplevelser og samtaler med våre kunder, ansatte og andre som er interesserte i det vi tilbyr og driver med.

Du skal få være med på feiringen
Vi skal feire skikkelig i juni 2011. Da får du også mulighet til å være med. Mer informasjon kommer.

Og du? Fortell oss gjerne hva du mener om blogging og andre temaer du er opptatt av.

Damen bak navnet på bloggen er Margrete Jæger :)

Hvorfor blogger vi? Sjekkliste for deg som vil starte med blogging
Vi har snakket om bloggen vår som kommunikasjonskanal på ulike foredrag og forelesninger. Se presentasjonen her:

ANFO-seminar - Blogging - Case SpareBank 1-bloggen Penger og livet Christian Brosstad SpareBank 1 Gruppen

View more presentations from Christian Brosstad

Gratulerer! Nå er Aftenposten på iPad. SpareBank 1 er første annonsør [VIDEO]

Av Christian Brosstad.

Aftenposten lanserer i dag avisen på iPad – og ryktene skal ha det til at A-Magasinet også skal på.  Jeg har flikket litt gjennom avisen, og jeg liker så langt det jeg ser.

I likehet med VG+, tilbyr Aftenposten iPad-versjonen gratis i en begrenset periode. Det blir spennende å se om folk blir med videre eller om vi bare kommer til å bruke nettutgaven.

 
Det dumme med både Aftenposten og VG+ på iPad er at utgavene oppdateres bare to ganger i døgnet. Som kjent er nyhetsdøgnet 24 t – litt rart at appene ikke kan være oppdaterte oftere.  Skal jeg holde meg oppdatert, må jeg dessverre fortsatt bruke webversjonene. Håper at både VG og Aftenposten vil gjøre noe med dette.

Merk: Aftenposten oppdaterer seksjonen "Siste nytt" hele døgnet :)

Min favoritt: Det er fortsatt den rene iPadavisen The Daily. Lekkert og godt innhold!

Sjekk ut SpareBank 1s privatbudsjett for iPad – og mobilbanken på iPhone og iPad.

 

Her er en demo

 

Bak kameraet: Se bildene fra innspillingen av ny reklamefilm [BILDER]

Av Christian Brosstad.

Forrige uke hadde SpareBank 1 premiere på ny reklamefilm "Vi er der du er i livet". Her får du en liten smakebit på hvordan det er å spille inn en reklamefilm - med alle utfordringer, stunts, morsomheter og overraskelser. Her ser du sluttresultatet. Foto: Rune Kongsro.

Bakombilder eller behind-the-scenes:

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
 

 

 

 
 
 



Økonomi på timeplanen

Av Magne Gundersen

Å snakke med ungdom om økonomi er inspirerende. De er svært interesserte og oppfatter økonomi som både nyttig og viktig. Hva med å få økonomi på timeplanen?

De siste ukene har jeg truffet mange elever på ungdoms- og videregående skoler i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag.

Foreløpig står ikke personlig økonomi på timeplanen i den norske skolen. Det betyr at det faktisk er ganske takknemmelig å få lov til å snakke til ungdommene om inntekt og forbruk og viktige sammenhenger i økonomien. For dette er de unge faktisk opptatt av og interessert i.

 
Fullt auditorium på Karmsund videregående skole i Haugesund

Hva koster russetiden?

Ta for eksempel russetiden. Det engasjerer! Men det har en økonomisk side som mange ikke har tenkt på. Når jeg stiller spørsmålet om hvor mye det koster å være russ får jeg luftige svar, for å si det mildt.

- Tretti tusen, svarer en. – Jeg har hørt at det koster seksti-sytti tusen, sier en annen. – Det kan godt koste over hundre tusen, sier en tredje.

- Ingen svar er feil, sier jeg. - Russetiden kan du gjøre så dyr eller billig du bare vil.

Men skal du få råd til den russetiden du ønsker, er det lurt å spare. Mange får en tankevekker når de ser hvor mye de må spare per måned for å få råd til russefeiringen.

Hva er en betalingsanmerkning?

Et annet tema er orden i økonomien. Budsjett er et nyttig verktøy for å planlegge og holde oversikt, men alt for få benytter det. Konsekvensen av ikke å passe på regninger og betalingsfrister kan bli alvorlig. Femti tusen under 30 år har betalingsanmerkninger og når jeg viser konsekvensene tror jeg de skjønner at dette er en anmerkning av helt andre dimensjoner enn de anmerkningene de får på skolen.

Jeg tror at mange som har fått betalingsanmerkning ikke ante hvor store og alvorlige konsekvenser det får å la være å gjøre opp for seg. Men hvordan skulle de vite det, hvis ingen fortalte dem det?

Erfaringene fra mine skolebesøk er at personlig økonomi oppfattes som interessant og viktig, kanskje i motsetning til en del andre fag. Da bør det være lett å flette det inn i fag som matematikk og samfunnsfag. Økonomi bør ikke holdes unna timeplanen fordi det er konkret og nyttig for elevene.

Hvor starter du?

Av Kathrine Fugelsø

Det kan være vanskelig å nøste opp i de løse trådene som heter folketrygd, bedriftsbetalt pensjon og egen sparing. Det vi egentlig er mest opptatt av å vite er jo nettopp "Hva får jeg egentlig når jeg blir pensjonist?"- og hvor starter man for å finne det ut? Denne uken fikk vi spørsmål om nettopp dette:

Hva blir samlet pensjon for meg ved fylte 67 år i 2012? Og hva med kona?

Vi foreslår dette:

• Start hos NAV. Logg inn på Din Pensjon.no. Her finner du hva du får fra Folketrygden. Du kan også beregne hva du vil få i pensjon og når du bør/kan starte uttaket.
• Finn ut hva du får fra arbeidsgiver. Logg inn på Norsk Pensjon.no, eller velg "Din tjenestepensjon" i Din Pensjon.no. Der kan du se pensjonsrettigheter fra nåværende og tidligere arbeidsforhold.
• Egen sparing. Hvis du har individuelle spareavtaler så vil du også kunne se disse på Norsk Pensjon.no 

Nå vet du altså hva du kommer til å få. Men er det nok til å opprettholde dagens lønnsnivå? Har du råd til elefantsafarien du har tenkt å reise på når du blir pensjonist?

Sjekk ut Pensjonskalkulatoren for å finne ut hvor mye du trenger å spare!