Av Magne Gundersen
Rentene er betydelig lavere nå enn høsten 2008, da finanskrisen satte inn. Rentekuttene har ikke ført til en ny forbruksfest, men heller styrket husholdningenes økonomi. Vi har nedbetalt ekstra på lånene og økt sparingen. I morgen er det rentemøte i Norges Bank, men internasjonal økonomisk uro gjør at de fleste venter at renta i Norge står på stedet hvil.
Den økte kjøpekraften på grunn av lavere renter ser ut til å bli brukt fornuftig av de aller fleste. Selv om alle med lån har fått til dels svært mye mer å rutte med, er folk forsiktige med hva de bruker de sparte rentekronene til. Folk søker nå trygghet og styrker evnen til å takle renteøkninger.
Det viser en forbrukerundersøkelse Sparebank 1 nettopp har gjennomført.
48 prosent av de med lån oppgir at de betaler like mye på lånet som før rentenedgangen. Det er en klar økning fra 39 prosent i fjor. I tillegg er det flere som sparer hele eller deler av rentebesparelsen. 36 prosent oppgir at de sparer rentepengene, opp fra 29 prosent i fjor.
Andelen av låntakerne som lar hele eller deler av rentebesparelsen gå med til daglig forbruk ligger på samme nivå som i fjor, 37 prosent.
Vi er forsiktige og lar ikke alle rentekronene går til forbruk. Flere velger å spare og nedbetale lån.
Påvirket av gjeldskrisen
Vissheten om at vi nå har et ekstremt lavt rentenivå gjør at mange holder igjen på forbruket og prioriterer nedbetaling av gjeld og sparing. Gjeldskrisen i Sør-Europa har nok påvirket oss og gjort oss noe mer forsiktige.
Økt sparing og ekstra nedbetaling av lån gjør at mange står bedre rustet til å tåle en ny renteoppgang. 54 prosent av de med lån tåler en renteøkning på mer enn 3 prosent.
Samtidig sier bare 17 prosent av de med lån at de tåler ingen eller bare inntil 2 prosents renteøkning. Det er en klar nedgang fra 23 prosent i fjor. Låntakere med lav inntekt har minst å gå på og er den gruppen som i størst grad oppgir at de ikke tåler større renteøkninger.
Tre gode råd
Det er viktigere enn noen gang å ta høyde for høyere utlånsrenter i fremtiden. Jo lenger lavrenteperioden varer desto lettere er det å tilpasse økonomi og forbruk det uvanlig lave rentenivået. Det er langt mer krevende å redusere forbruket enn å øke det.
Jeg mener det er lurt å la gevinsten av de ekstraordinære lave rentene gå til ekstraordinære tiltak. Å bruke noe av den økonomiske handlefriheten er helt greit, men jeg har tre gode råd til alle som nå nyter godt av lave renter.
- Betal raskest mulig ned på forbrukslån og dyr kortgjeld.
- Spar til en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter.
- Prioriter nedbetaling av boliggjeld til den er innenfor grensen for beste boliglånsrente.
Har du andre gode råd, så kom gjerne med dem og del dem her på bloggen.
