SpareBank 1 - Penger og Livet blogg

Bør man forby sosiale medier som Facebook, Nettby, Twitter og Youtube på jobben?

Av Christian Brosstad.
Nei, mener vi! SpareBank 1 Gruppen har valgt en positiv inngang på temaet - ikke en FY-FY-linje : Vi ønsker kompetente og engasjerte medarbeidere. Det får vi gjennnom å bygge holdninger og kunnskap om nettvett. Vi har gjennomført en intern holdningskampanje gjennom hele dette året - og den pågår fremdeles. Kjørereglene om bruk av Internett i SpareBank 1 Gruppen (se presentasjonen nedenfor) er et virkemiddel som vi har benyttet, i tillegg til quiz'er, artikler, nettmøter, foredrag, seminarer, utdeling av effekter osv osv...

Sikkerhetsarbeid er viktig for oss - vi lever av folks tillit (og høy sikkerhet) - og tukler ikke med det :)

Vi prøver å være veldig åpne om hva vi har gjort - og deler gjerne med din bedrift eller organisasjon. Ta kontakt hvis du vil ha materiellet tilsendt. 

Hva gjør dere der du jobber? Del det med oss :)

Og du? Bruk av sosiale medier i jobben er smart! Veldig smart :)

Nettvettregler for ansatte i SpareBank 1

View more documents from SpareBank 1 Gruppen AS.

Hva betyr statsbudsjettet for deg? De store taperne er røykende enker på beste vestkant som kjører SUV

Av Christian Brosstad.
Den verste røyken etter statsbudsjettet har lagt seg. Alle medier og analytikere har gjennomanalysert konsekvensene for mannen i gata og næringslivet. Alle er enige om at pengene er smurt jevnt utover (det har aldri vært brukt så mange oljekroner som nå) - så det er ingen store tapere eller vinnere. Alle er vinnerne :)

Hvis det er noen tapere, så må det være røykende enker som bor på beste vestkant og som kjører SUV, i følge Hege Ullstein - kommentator i Dagsavisen. Digger det :)

De to store bekymringene fremover er hva som skjer med renta og eksportindustrien. Rentefastsettelsen ligger utenfor regjeringens domene. De aller fleste ekspertene tror at renten skal opp over ett prosentpoeng.


Men noen endringer er det. Vi har samlet de viktigste oppsummeringene fra media:
- VG
- En oversikt over statsbudsjettet i Aftenposten
- Nettavisens oversikt og analyse
- Slik påvirkes lommeboken din i følge DN.no
- Dette mener Hegnar om statsbudsjettet


Magne Gundersen på NRK I Kveld
I går kveld hadde Christian Strand flere gjester i NRK-studioet som snakket om forslaget til statsbudsjett. Se videoklippet her.

SpareBank 1 SR-Bank snakker om budsjettet

Kjøpt, men ikke betalt

Av Magne Gundersen

Hvis du bestiller og får levert en vare eller en tjeneste, bør du ikke bli overrasket om du også må betale regningen. Pussig at det kommer som en overraskelse på noen. Men det gjorde det, og det på en så dreven næringslivsaktør som Berit Kjøll.

 
Kjøll var statens representant i Aker-styret. Hun trengte bistand da striden med Kjell Inge Røkke raste på det verste. Så da bestilte hun rådgivning fra Geelmuyden.Kiese - dyre PR-råd til 3.500 kroner timen. Regningen sendte hun til Sylvia Brustad og Næringsdepartementet. De burde betale, siden det var de som hadde hyret henne inn til styrejobben, mente Kjøll.

Men Brustad hadde ikke bestilt noen råd og nektet å betale. I stedet ba hun Kjøll sende regningen til Røkke. Alle som har vært litt borti Kjell Inge Røkke, vet imidlertid at er det noen som ikke betaler for noe de ikke har bestilt, så er det han.

Dermed satt Kjøll igjen med regningen. Det kunne blitt en dyrkjøpt erfaring - å kjøpe uten å ha tenkt på hvem som skal betale.

Heldigvis for Kjøll slapp hun å betale. Etter måneder i tenkeboksen har Brustad nå bestemt seg for å dekke halvparten av regningen på 750.000 kroner. Ikke nok med det:  PR-byrået halverer regningen, slik at Kjøll slipper å betale resten.

Happy ending for Kjøll, altså. Riktignok tror jeg ikke hun blir spurt om flere statlige styreoppdrag fremover. Det tror jeg forresten ikke hun har lyst til heller.

Og så har hun lært at neste gang hun bestiller og kjøper noe, så må hun vite hvem som skal betale. Smartere å finne ut det på forhånd enn å ta en langvarig fight i etterkant.

Greit å huske på for oss andre også: Har du kjøpt, så må du betale. 

Viktig endring for miljøet og bedriftene: Slutt på årsrapporter på papir!

Av Christian Brosstad.
En endring i aksjeloven gjør det mulig for selskaper som er børsnotert å bare lage årsrapportene elektronisk. Jippi - både for miljøet og bedriftene. Rådgivningsbyrået Monsen-Hejna mener at bare de 25 største bedriftene på Oslo Børs kan spare omtrent 300 tonn papir (!), i følge Dagens Næringsliv. Volumene må være enorme hvis vi ser på alle børsnoterte selskaper. 

Bedriftene dette gjelder må "vedta endringen" i sin egen generalforsamlig før de slipper å sende ut årsrapportene på papir. Aksjonærer som ønsker å fysisk få tilsendt årsrapporten selv må be om det. Håper ingen spør  om det :)


Sjekk forøvrig SpareBank 1s investorblogg - en hybrid blogg. 

Innovasjon i finansbransjen - har du forslag til temaer?

Av Christian Brosstad.

Hvert år arrangerer vi Innovasjonsdag i SpareBank 1-alliansen. Vi holder nå på å planlegge årets arrangement som skal avholdes etter sommeren. Har du tips og ideer til hva vi bør ha med, så er vi kjempetakknemlige for innspill. Ta kontakt :)

PS: Vi liker å se hva som skjer i andre bransjer enn vår egen. Titter du på de beste i egen bransje, blir du ikke bedre enn det...

SpareBank 1 lanserer ny blogg for investorer, analytikere og finansmarkedet

Av Christian Brosstad.

SpareBank 1 har gått bort fra årsrapport i tradisjonelt format. Papir er ut. Nå lager vi årsrapport i bloggformat, noe vi tror vi faktisk er først med i hele Norden. Dette er ikke bare miljøvennlig, men også veldig fremtidsrettet - og brukerorientert. På bloggen finner du video, lyd, bilder, presentasjoner, brukerkommentarer og annet snacks. Dette er nå SpareBank 1 Gruppens offisielle bloggside for investorer, analytikere og markedet.

Vi ønsker oss innspill fra deg! Hva er bra og hva er dårlig? Fortelle oss hva du mener.

Kast budsjettene, det er vår!

Av Christian Brosstad.

Åja, så enkelt er det ikke. Det er riktignok vår - og vi vet at budsjetter ikke funker på mange områder. Derfor har SpareBank 1 Gruppen valgt å bruke et nytt styringssystem som baserer seg på tanker hentet fra ”Beyond Budgeting”. Denne uken var Finansdirektøren vår, Sigurd Aune, i London for å presentere hva vi har gjort på området, og hvilke planer vi har fremover. Her er presentasjonen. 

Presentation and case on Beyond Budgeting in London April 29th 2009 by Sigurd Aune CFO SpareBank 1 Gruppen

View more presentations from Sparebank 1.

Hva er Beyond Budgeting - eller Dynamisk styring+

Dynamisk Styring er et nytt styringssystem for SpareBank 1 Gruppen basert på tanker hentet fra ”Beyond Budgeting”. Dynamisk Styring bygger blant annet på tillit og bruk av relative mål som innebærer at vi skal være blant de beste i forhold til markedet og konkurrenter. Dette skal oppnås blant annet gjennom hyppig orientering mot markedet og med medarbeidere som synes det er interessant, utviklende og morsomt å jobbe i SpareBank 1 Gruppen.

Budsjettet er uegnet
Med Dynamisk Styring som styringssystem erkjenner vi at vi ikke kan bruke budsjett både som mål, grunnlag for tildeling av ressurser, som en prognose og som bakgrunn for å gi bonus. Vi skal slutte å bruke universalredskaper som budsjettet og i stedet dele dette opp i forskjellige prosesser.

Framtiden er aldri som den pleide å være
Som en konsekvens må vi orientere oss hyppigere mot markedet. I et år som 2008 hvor aksjemarkedene har rast, har vi sett hvor fort et budsjett blir utdatert. Fortsatt navigering etter utdaterte budsjettmål gir ingen mening. Kvartalsvise rullerende og brutalt ærlige prognoser er et verktøy som gjør at vi raskt kan se om og når vi bør legge om kursen.

Vi skal være ambisiøse
Budsjettmålene vi styrte etter er erstattet av relative og ambisiøse mål. For eksempel har Bank 1 Oslo flere ambisiøse mål. For å se hvordan banken ligger an vil den måle sine prestasjoner opp mot andre sammenlignbare banker. I praksis vil dette gjøres ved å sette opp forskjellige ligatabeller på for eksempel kostnadsprosent og egenkapitalavkastning.

Ansvar og tillit er gode venner
Tre viktige elementer i Dynamisk Styring er forretningsforståelse, involvering og ansvar. Vi ønsker stor åpenhet på informasjon og stimulering til kunnskapsbygging og nysgjerrighet på det som skjer i markedet.

Med økt forretningsforståelse kan vi involvere medarbeidere på høyere nivåer enn tidligere. Det blir dermed mer naturlig både å få og ta et større ansvar. Når vi først har gitt ansvar er det viktig at vi også følger opp med tillit. Tillit til fornuftig bruk av ressurser. Tillit til disponering av tid. Tillit til arbeidsform og at nytenkning kan medføre endringer fra hva som er gjort tidligere.

Takk til Aleksander Larsen for gode innspill.

Bli inspirert - Webby Awards er i gang!

Av Christian Brosstad.

Det er mange meninger (!) om verdien av og behovet for ulike konkurranser og kåringer (og ikke minst om hvordan konkurransene foregår - vi har en morsom debatt om dette her på bloggen) - men en ting kan vel alle være enige om: Du kan kan bruke noen av disse konkurransene som inspirasjon til å gjøre noe med egne nettjenester og kommunikasjon. Webby Awards er bra til nettopp dette. Det er over 70 kategorier - så det er bare å hoppe i det.

Min gamle sjef sa en gang til meg "Copy with pride!". Det handler om å se hva andre gjør - og tenke hvordan kan jeg anvende dette selv i egen business. Så enkelt - men allikevel så vanskelig.  

Her er noen av kandidatene innenfor kategoriene bank, forsikring og finansielle tjenester:

Banking
http://www.billeo.com
http://rudder.com/
http://www.ourentry.nl
https://go.xero.com
http://www.xero.com/

Financial services
http://www.billshrink.com
http://www.lendingclub.com
http://www.mint.com
http://www.portfolio.com
http://www.wikinvest.com

Insurance (forsikring)
http://www.allstategarage.com
http://neverinneutral.com/
http://www.comparethemeerkat.com
http://www.letyourworriesgo.com
http://www.werealotlikeyou.com

"With over 70 categories, Website entries make up the majority of Webby Awards Winners and Nominees. Some are beautiful to look at and interact with. Others are a testament to usability and functionality. And a handful excel across the board. To be selected among the best is an incredible achievement worthy of praise -- and perhaps a little bragging".

Morsomt fra Privatmegleren

Av Christian Brosstad.

Det er ingen bombe at det går trådt i eiendomsbransjen for tiden. Men i Privatmegleren har tydeligvis persiennene gått ned... Se selv!

Den viktigste verdien du kan ha – en jobb

av Thoralf Granerød

Det er ikke mer en 3-4 år siden. Vi snakket om at det var arbeidstagers marked. Vi konstaterte at unge på vei inn i arbeidslivet nærmest kunne diktere rammer og utkomme. Vi opplevde unge IT-spirer – og representanter for en rekke andre profesjoner – som fant det naturlig å forlange overgangssum for å bytte jobb. Alt vokste og vi ville ha underskudd på arbeidskraft i uoverskuelig fremtid. Så feil kan man ta.

De fleste tror at vi ”på andre siden av krisen” igjen kan oppleve et Norge med behov for både ny arbeidsinnvandring og spesialtiltak for å sikre kompetansetilgangen som skal støtte innovasjon, vekst og utvikling. 

Omtrent på samme tid som vi snakket om arbeidstagers marked, skrøt vi av store kroneverdier saltet ned i hus og leiligheter. Vi snakket om de flotte ferieturene, og vi utbroderte om den siste oppussingen eller hjemmekinoanlegget som overgikk det meste av offentlige tilbud. 

Det vi sjelden snakket om med varmt hjerte – den gangen for over 40 måneder siden – var lønningsslippen og lykken over å ha en jobb som hver måned sørger for at livet kan gå sin trygge gang. 

I et marked der aksjer har falt over 50 %, der vi nå smittes av økonomisk influensa som allerede har kastet over 8 % av alle amerikanere ut i arbeidsledighet og der ingen eksperter kan svare på hva som skjer videre – er det viktig å finne tilbake til basis. 

Humankapitalen er av de få områdene som neppe kan utsettes for bobler. Aksjekapital og boligkapital, ja visst. Men ikke humankapitalen.

Fra å ha vært fullstendig blindet av år med ufattelig vekst i ”papirpenger”, har vi glemt at det viktigste grunnlaget for økonomisk trygghet er en jobb, en inntekt, et livsgrunnlag basert på evnen til å stille opp og gjøre en jobb. Livskvalitet og livsstabilitet henter mye av sin kraft nettopp her. 

I en slik situasjon er det grunn til å tro at arbeidsplassen, jobbinnholdet og timene du tilbringer for å levere dine tjenester kan få et nytt innhold. Det blir viktigere å sikre at man bidrar – og at det er synlig at man bidrar. Dersom dette er en korrekt hypotese, er det mye som tyder på at vi også får et trendskifte der sikrere offentlige jobber – på tross av et lavere utkomme – igjen øker i attraktivitet. 

Mange av oss vil også – ulikt fra hva vi trodde for 40 måneder siden – heller bruke penger på en videreutdannelse enn et ekstra soverom på hytta eller en ny bil. 

Og skulle vi falle helt i staver kunne man jo mene at tidene vil øke oppmerksomheten rundt et spørsmål som gjennom noen korte, hektiske år har gått av moten: ”Hva pokker var så hensikten med livet?”