av Thoralf Granerød
Fotballen ruller mot crescendo. SpareBank 1-banker er sponsorer for 7 av lagene i eliteserien for herrer, og totalt 16 lag i de to øverste divisjonene for begge kjønn. Fotball tilhører lokalsamfunnet mer enn det meste. Som sparebanker også gjør det.
Hva er det med fotball som tenner oss?
av Thoralf Granerød
Er man misfornøyd med dagligvarebutikken, kan man bytte. Er man misfornøyd med banken, er det flere å velge mellom. Er bilen et feilkjøp, bytter du til annet merke neste gang.
Vanskeligere er det når leverandøren er monopolist. En særdeles spesiell form for monopol har rammet lokalmiljøet der jeg bor. Vår kjære lokalkafe er nedlagt og erstattet med en kjederestaurant. Fra å være stedet der man koste seg etter jobb, i helgen eller utendørs på late sommerdager - er det dukket opp en skittengrå front, dårlig mat og lite godfølelse. Kjeden fikk nylig omtale av kjente matskribenter: Gatekjøkkenmat til restaurantpriser.
Selvsagt er det lite vi kan gjøre på kort sikt. Men vi kan jo la være å bruke den. Og jammen har det ikke skjedd. Lokalmiljøet har reagert i takt, og uten større samordning bestemt seg for ikke å bruke stedet. Fra stinn brakke hos tidligere eier (som tok med driften og flyttet til drømmestedet på landet) er nå stedet halvfullt - også på uteserveringen - selv på solfylte dager.
Forbrukermakt virker sterkt når tilbudet og markedet ikke stemmer overens. Har du lignende opplevelser?
av Thoralf Granerød
SpareBank 1 sponser 16 fotballag i mennenes og kvinnenes eliteserier. Det er vi stolte av.
Det ligger mye god kontakt med lokalsamfunn i å aktivisere seg mot fotballen. Dersom man googler SpareBank 1 og fotball får man imidlertid mer om fotballturneringer for aldersbestemte klasser - året rundt landet rundt. Det er vi enda stoltere av.
Det er mer engasjement i å stå på sidelinjen når familiens yngre spiller enn når ditt favorittlag i toppserien spiller. Eller?
Av Christian Brosstad.
I helgen så jeg en av Thorbjørn Egners klassikere - ”Klatremus i knipe”. Lurer du på hva sparebankene brukes til i Egners verden, ja da leser du videre.
Det er en nydelig sommerdag i Hakkebakkeskogen. Morten Skogmus har plukket nøtter - hele sekken er full. Men han er bekymret for hva som kan skje med nøttene:
- Jeg sover ikke så godt om nettene, sier han til bestemor. - Tenk om noen kommer og stjeler dem? - Du skal gjøre som meg, kjære Morten. Du setter nøttene i sparebanken. Så får du en bankbok. Så behøver du ikke tenke mer på den saken. - Du er alltid så klok du, bestemor. Nå tar du sekken på ryggen, så går vi. Turen går til den lokale sparebanken.
- Nå har jeg blitt en mus med egen bankbok, sier Morten Skogsmus. I dag er det kanskje enklere med bankkort - også for Morten Skogsmus.
Av Christian Brosstad.
I 2005 delte sparebankene i Norge ut vel 700 millioner kroner i gaver og sponsormidler til ulike tiltak i lokalsamfunnene over hele landet. Dette er 40 % høyere enn året før. I 2006 blir kanskje et rekordår…
10 000 kroner av årets midler har gått til en initiativrik gutt fra Oslo. Det er ikke alltid ting går som det skal, eller…? Les hele historien her.
Av Christian Brosstad.
Over 60 000 seksåringer har begynt på skolen i dag. Alle like spente - også foreldrene. En tanke på denne dagen: Hva skjer egentlig med leken og kreativiteten etter ti skoleår? Og hva vil dette bety for næringslivet på lang sikt?
Av Christian Brosstad.
1 av 4 amerikanere definerer CSR (Corporate Social Responsibility - på norsk blir det samfunnsansvar) som medarbeideransvar. Videre oppgir nesten halvparten av de spurte at den viktigste CSR-aktiviteten er: “that a company should treat and pay its employees well, above participating in environmental stewardship or philanthropy”. Bare 3 % mener at samfunnsansvar handler om veldedighet, ifølge Fleishman-Hillard.
Jøss!? Hvis dette lar seg ”oversette” til norske forhold, så er det mange bedriftsledere i Norge som vil få seg en overraskelse. CSR-debatten her hjemme er ofte knyttet til hvor mye penger bedrifter gir eller om produktet er svanemerket. Hvis dette er ok - og at man holder seg innenfor lover og regler - ja, da kan man krysse av for at man tar samfunnsansvar. Men så enkelt er det ikke. CSR er mer enn dette - og når forbrukerne på alvor tar sats - og velger bort selskaper som ikke tar samfunnsansvar - da våkner de fleste bedriftsledere og vil innse at de må gjøre mer enn å gi ut penger…
Takk til Marcus McKinley. Jeg leste saken først på hans blogg.
Av Christian Brosstad
Godt omdømme og god selskapsledelse blir stadig viktigere for bedriftene – hvis man ønsker å overleve på sikt. Det har vært flere omdømmeangrep den siste tiden mot sentrale aktører i norsk samfunnsliv; Gilde med E.coli, åpenhet om norsk klesproduksjon, og kameraderi i kommunene. Det er interessant å se hvordan de ulike aktørene håndterer dette – enkelte har vel noe å lære.
Er du interessert i denne type spørsmål, så kan du glede deg: Det amerikanske PR-byrået, Hill and Knowlton, har nettopp publisert “The 2005 Corporate Reputation Watch”. Her får du de to viktigste lenkene:
Her kan du laste ned alle rapportene - uten registrering
Burson-Marsteller om temaet (lagt til 28. mars 2006)
