SpareBank 1 - Penger og Livet blogg

Fast eller flytende rente?

Av Magne Gundersen

Nå er renta rekordlav. Så da er det kanskje lurt å binde renta? Eller lønner det seg ikke?

Spør du ekspertene, får du ikke akkurat et entydig svar.

 

Nylig ble jeg spurt av nettstedet e24 om jeg anbefaler å slå til på fastrentetilbudet fra Lånekassen, som nå er på 3,4 prosent for tre års binding. Jeg svarte at jeg er skeptisk til å velge rentebinding for å tjene på det. Men langt fra alle er enige med meg, bare les her hva folk mente om denne saken.

 

Andre eksperter sier det kan være lurt å binde renta på lånet nå, enten det dreier seg om boliglån eller studielån.

 

 

 

Foreløpig har få valgt å binde renta på studielånet.

 

Noen er superskeptiske til flytende rente og anbefaler binding nå som renta er lav. Akkurat som de gjorde i fjor, da renta var langt høyere.

 

Men vi ser også de som er mindre bastante og vingler kraftig i sine renteråd.

 

Enkelte har sett på statistikk over renteutviklingen for å finne ut hva som ”lønner” seg, uten at det går så veldig klart frem der heller hva som er fasiten.

 

På sol.no har leserne selv stemt fram hva som er gode argumenter for når det er lurt å binde renta og når det er lurt med flytende rente.

 

Til slutt er det hver enkelt som må ta avgjørelsen, basert på egen situasjon. Kanskje like greit?

 

Hva gjør du med rentegevinsten?

Av Magne Gundersen

Rentekuttene har gitt folk tilbake evnen og viljen til å bruke penger. En av tre med lån lar nå de sparte rentekronene gå til forbruk.  Så sent som i februar var det bare to av ti som "turte" å la rentepengene gå med til forbruk.

Samtidig med økt forbruk går spareviljen tilbake. Tre av ti lar rentekuttene gå til sparing mot fire av ti i februar. Dette viser den siste forbruekrundersøkelsen fra SpareBank 1.

Mindre frykt
Dermed ser det ut til at usikkerheten blant folk flest er i ferd med å slippe taket, selv om mange er urolige for jobb og inntekt. Lavere renteutgifter har gitt merkbare utslag i lommeboka og redusert frykten for krise i privatøkonomien.

Jeg synes det er bra at vi nå har ristet av oss den verste krisefrykten. Folk opptrer fornuftig når de ikke bruker opp hele rentegevinsten, men også sparer eller nedbetaler ekstra på lån.
 
Men økt forbruk betyr at man får mindre å stå i mot med hvis og når rentene igjen stiger. Forbrukerundersøkelsen viser at færre enn før tåler store renteøkninger fra dagens nivå. Samtidig er det flere som bare tåler en liten eller ingen renteøkning overhodet. Det bekymrer meg, for mange tror at dagens lave rentenivå er helt normalt.

Rentefellen
Disse står i fare for å havne i rentefellen - å venne seg til et forbruk som er tilpasset det uvanlig lave rentenivået. Når rentene holdes lave lenge, øker faren for at flere er mindre forberedt og mindre i stand til å tåle en renteoppgang.

Mitt råd er å la gevinsten av de ekstraordinære lave rentene gå til ekstraordinære tiltak. Å bruke noe av den økonomiske handlefriheten er helt greit, men ikke bruk opp alt!

Jeg har tre gode råd til alle som nå nyter godt av lave renter.

1. Spar til en økonomisk buffer mot uforutsette utgifter.
2. Betal raskest mulig ned på forbrukslån og dyr kortgjeld.
3. Øk skattetrekket, siden rentefradraget blir mindre med lavere rente.

Noen som har flere, gode råd?

Rentefest eller rentefare?

Av Magne Gundersen

Noen synes det er gøy å ha lån og kreditt. Men også flertallet av oss, som har et sunt forhold til gjeld, opplever gode tider nå.  Lav rente skaper jubel i de tusen hjem, men medaljen har en bakside.

Siden i høst er boliglån blitt rundt fire prosentpoeng billigere. Er lånet på 1,5 millioner, betyr det 5.000 kroner mindre å betale i renter hver måned – fem lilla lapper mer å rutte med.

Og moroa stopper ikke der. Nei, rentene skal videre ned.  Men det er ikke bare fest og moro som følger med lavere renter.

For det første - rentene settes ned fordi det går dårlig i norsk økonomi. Det betyr at bedrifter sliter og mange mister jobben. Usikkerheten brer seg - ingen kan være helt trygge på om de beholder jobben.

For det andre – staten skal ha 28 prosent av rentekronene. Når du betaler mindre i renter, blir det mindre å trekke fra og mer å betale i skatt. De skattepengene må du sette av nå, ellers blir det restskatt med renter neste år.

Renta skal opp

For det tredje – rentene skal opp igjen. Dagens lave rentenivå er ”mooot norrrmalt”. Sentralbanksjef Svein Gjedrem har selv sagt at et normalt nivå for styringsrenten vil være 5-6 prosent. Det betyr en boliglånsrente på minst 6-7 prosent.

I en forbrukerundersøkelse svarer sju av ti at de mener en normal utlånsrente vil være på 3-5 prosent. De tror altså at den renta de betaler i dag, ligger på et helt vanlig, normalt nivå. Dette er både feil og farlig. 

Det er feil, fordi vi må stole på Gjedrem. Det er tross alt han som fastsetter renta. Og det er farlig, fordi vi risikerer å sette vår egen privatøkonomi over styr.

Start sparing nå

Den som i dag ikke tar sine forholdsregler kan fort oppleve en blåmandag uten sidestykke om et år eller to. Den som i dag lar alle de sparte rentepengene gå til daglig forbruk, vil da måtte stramme kraftig inn. De vil oppleve at det er lett å øke forbruket, men at det er mye vanskeligere å kutte.

Et godt råd er derfor å ikke la alle rentepengene gå til forbruk, men heller spare. Eller betale ekstra ned på lånet. Eller benytte anledningen til å kvitte seg med gammel og dyr kortgjeld. Eller sette av ekstra til skatten. Eller litt av alt. For rentefesten kommer til å ta slutt.

På jentekveld

Av Magne Gundersen

Finanskrise og hverdagsøkononomi. Luksusfellen og månedsbudsjett. Ikke akkurat et helt vanlig tema på en jentekveld. Men faktisk har dette vist seg som en suksessoppskrift når SpareBank 1 Nordvest har invitert kvinner på kundemøter.

Jentene stiller opp, som her i Kristiansund. Aktuelt tema, god mat og drikke og god markedsføring gjorde kvelden vellykket.

Det skjer mye innen økonomiomrrådet nå, og mange lurer på hvordan rentekutt og finanskrise påvirker deres lommebøker. Og jentene i Kristiansund var ikke noe unntak - de fulgte aktivt med og stilte mange viktige spørsmål.

Mange folk og god stemning - Hvem har sagt at kundemøte i banken må være kjedelig? Jeg likte meg i alle fall veldig godt på jentekveld!

Barn og sparing - hva er smart?

Av Christian Brosstad.
Denne uken har forbruker.no laget en god artikkel om hva du bør tenke på hvis du skal i gang med sparing til barnet. Her får du fem råd - eller en slags oppsummering:

1. Start sparingen så tidlig som mulig. En god startkapital kan komme godt med når de unge skal finansiere studier eller flytte for seg selv.
2. Tenk at sparingen er langsiktig – da er det ingen grunn til å ikke ta økt risiko ved å velge spareformer som har høy aksjeandel. Med en sparehorisont på mellom 15 og 20 år kan du med aksjefond få en avkastning som klart overstiger bankrenten.
3. Sparing i fond gir skattefordeler. Sparer du i ordinære bankprodukter må du hvert år skatte av renteinntektene. Skatt på en eventuell gevinst ved salg av fondsandeler betaler du først når du selger andelene.
4. Når tiden nærmer seg for at barnet skal bruke pengene, kan det lønne seg å flytte dem over til mindre risikofylte produkter, som sparekonto i banken eller pengemarkedsfond. Dette kan også løses ved at man starter sparingen i et porteføljeprodukt hvor man nettopp kan foreta slike endringer uten å utløse skatt.
5. Fast sparing lønner seg. Det beste er om du sparer et fast beløp hver måned. På den måten kan du nesten uten å merke det bygge opp en hyggelig sum sparepenger over tid. Dessuten gjør du sparingen til en vane. Alle som "handler" aksjer ønsker å kjøpe når kursene er lave for så å selge når kursene er høye. Ved å opprette spareavtale plasserer du penger både når aksjekursene går opp, og når de går ned. På den måten oppnår du en gunstig gjennomsnittspris på aksjefondsandelene.

Da er det bare å komme i gang. Hvis du har råd til det - bruk deler av barnetrygden!

Rapporter du elsker å hate

Av Christian Brosstad.

Å spare langsiktig i aksjefond er lurt – ja, nordmenn elsker det til og med hvis vi skal tro VFF. I disse dager får alle de som sparer i fond tilsendt halvårsrapport fra fondsleverandøren sin. Det er en oppsummering av hvordan det er gått med dine aksjefond og forventinger om fremtiden.

Jeg sparer månedlig i tre ulike ODIN-fond. Halvårsrapporten har dumpet ned i postkassen – og for å være helt ærlig – er dette ikke særlig sexy. Det frister ikke helt å kikke gjennom rapporten. Men i år skjedde det noe J Været får ta skylden - denne gangen leste jeg faktisk en del av artiklene – og det var mye bra og lærerikt. Kanskje du skal ta deg tid også.

Bare et tips i sommerregnet.

Her er noen fondsforvaltere

• ODIN Forvaltning
• Skagen Fondene
• Holberg Fondene
• DnB NOR Kapitalforvaltning

To av seks er norske

Av Christian Brosstad.
Dagens Industri og Morningstar deler ut - for syvende år på rad - gullstjerner til de beste fondsforvalterne i Sverige. To norske fondsselskaper stikker av med to av gullstjernene; Skagen i klassen for Gobale fond, og ODIN får gullstjerne for Europafond.

Gratulerer! Det er vel fortjent. Vi andre kan bare leve i håpet om at dette kan bidra til at stadig flere nordmenn velger å starte med sparing.

(Hmm…jeg har vel ikke de store forhåpningene om det - hvis jeg skal være ærlig).

3 900 000 000 000 kroner

Av Christian Brosstad.

Det er beløpet som nordmenn allerede har tjent opp i alderspensjonsrettigheter i Folketrygden - og beløpet stiger med 300 mrd. kroner per år. Ufattelig mange penger.

Tallene kommer fra finansminister Kristin Halvorsens finanstale i Stortinget i dag. Alderspensjonsforpliktelsene i Folketrygden er mer enn dobbelt så mye som det er penger i Statens pensjonsfond. Noe må gjøres - derfor kommer regjeringen med forslag til pensjonsreform om noen uker. Det blir spennende å se hva som kommer - for en ting er helt sikkert: Noe må gjøres.

Hva gjør du i ditt liv for å sikre en trygg økonomisk alderdom?

Strengt

Av Christian Brosstad.

Kredittilsynet har i slutten av september kommet med nye forskrifter om informasjon og salg av sammensatte spareprodukter. Flere medier har fremstilt Kredittilsynets forskrifter som en nødvendig opprydding i salget av fondsprodukter generelt. Dette stemmer ikke, skriver Verdipapirfondenes forening (VFF).

VFF skriver på sine hjemmesider at forbrukerne er godt beskyttet gjennom en svært streng lovgivning. Lovgivningen sikrer andelseierne i verdipapirfond fyldig informasjon, riktig prising, daglig tegning og innløsing, god risikospredning og sikker oppbevaring.

Les mer om dette og hvordan sparing i verdipapirfond skiller seg fra andre spareprodukter.

Hva er du villig til å akseptere?

Av Christian Brosstad.

Tre av fire nordmenn sier at de ikke sparer til pensjon på egenhånd, viser ny statistikk fra Norstat. Det er trist. Er det slik at vi stoler for mye på det vi vil få fra Folketrygden og arbeidsgiver (OTP)? Mye tyder på akkurat det - det betyr at mange vil måtte akseptere lavere levestandard som pensjonist - hvis man selv ikke tar ansvar for å spare på egenhånd. Det er realitetene.

Det er flere måter å spare til egen pensjon på. Det kan være i ulike fond, forsikring, pensjonskonto, bankkonto, aksjer, egen bolig osv osv. Det som karakteriserer pensjonsparing er at den bør være langsiktig. Det beste er å gjøre sparingen til en vane. Månedlig sparing er smart. Beløpene trenger heller ikke være så store.

Andre funn fra undersøkelsen er:

• Det er nesten ingen forskjeller i pensjonssparingen mellom kvinner og menn.
• Oslo-borgerne sparer minst, mens trønderne ser ut til å være flinkest i landet.
• Ikke overraskende sparer flere eldre enn yngre til pensjon utover det de vil få av Folketrygden og arbeidsgiver. Unge skal ikke trenge å tenke på pensjon.
• Banksparing er fortsatt den vanligste spareformen for oss nordmenn. Én av fire også sparer i fond.
• 40-åringene mer risikovillige enn 20/30-åringene, og menn er mer risikovillig enn kvinner.
• Det er vestlendingene og trønderne som sier de sparer mest til pensjon i fond og enkeltaksjer, mens folk i Agder og Telemark synes å være mest trygghetsorienterte når det gjelder det å spare i fond.

Så hvordan er det med din egen pensjonssparing?

Fakta om undersøkelsen:

Gjennomført på Norstats telefonomnibus med 1133 intervjuer. Det er en landsrepresentativ undersøkelse av forbrukere i Norge over 18 år. Målingen er gjennomført i uke 27 og 28/2006. Siste intervju gjennomført 3. juli.