SpareBank 1 - Penger og Livet blogg - "lekerom og lab"

Klart for renteøkning

Av Magne Gundersen

Det er ett år siden Norges Bank sist satte opp styringsrenta. Men det går mot slutten for en lang periode med svært lave renter.  Nå er det bare å forberede seg på renteøkninger.

Lave boligrenter har gitt mange nordmenn ekstra mye å rutte med de siste årene. Det sier seg selv, når renta har stupt fra langt oppe på 7-tallet til langt nede på 3-tallet. En halvering av renteutgiftene og vel så det merkes i privatøkonomien. Mange har spart to, tre, fire tusen i måneden på boliglånet.

  
Men nå er lavrenteperioden snart slutt.  Før sommeren, kanskje allerede nå i mai, vil Norges Bank sette opp styringsrenta. Mest sannsynlig vil bankene følge opp med økte utlånsrenter. Utover høsten er et ventet ytterligere en eller to renteøkninger. Og enda flere neste år.

Er du forberedt på det som kommer? Først kommer brev fra banken om høyere rente. Seks uker etter tar den nye renta til å gjelde. For nye lån blir renteendringen gjort gjeldende umiddelbart.

En renteøkning på et kvart prosentpoeng vil du knapt merke. VI snakker om ca 200 kroner ekstra i måneden for hver million du har i lån. Eller 150 kroner i måneden etter skatt.

Men innen utgangen av neste år kan vi ha kommet opp i seks-sju-åtte renteøkninger, hver på et kvart prosentpoeng. En oppgang på to prosentpoeng betyr over 1.600 i måneden i økte renteutgifter, eller 1.200 etter skatt, for et lån på en million kroner. Er lånet på to millioner blir det 2.400 etter skatt. Og med tre millioner i lån, må du ut med netto 3.600 kroner mer i måneden. Mange bekymrer seg for om de vil tåle dette.

Og det er bare begynnelsen på oppgangen.  Året etter kommer renta til å stige ytterligere ...

Har du brukt lavrenteperioden og større romslighet i økonomien til å shoppe og forbruke mer, kan du få noen tøffe år fremover. Det er utrolig mye vanskeligere å sette ned forbruket enn å øke det.

Har du derimot brukt tiden og pengene til å betale ekstra ned på lånet – og det er det mange som har gjort – så står du bedre rustet til å møte renteoppgangen. Høyere renter rammer mindre når gjelden er redusert. Og du slipper å gå løs på privatøkonomien med sparekniven.

Ikke alle tror på renteøkning nå i mai. Men at renta skal opp er "alle" enige om. Nå er det bare å vente og se. Når og hvor mye tror du renta går opp?

Slik får du råd til din første bolig

Av Magne Gundersen

Høye boligpriser og skjerpede krav til egenkapital gjør det vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Men det er langt fra umulig!

Boligprisene er rekordhøye. Også borettslagsleiligheter går for mer enn noen gang. Og når du skal ha boliglån, må du stille med minst 10 prosent egenkapital.
På jakt etter din første bolig? Boligdrømmen er innen rekkevidde for den som sparer.

Boligprisene er det lite å gjøre med. Men det er ventet at når rentenivået etter hvert stiger og nærmer seg et normalnivå, vil ikke prisene vokse like raskt som nå.

Men å skaffe seg nødvendig egenkapitalen er det fullt mulig å gjøre noe med.  I Norge har vi det som jeg tror må være verdens beste spareordning – BSU - Boligsparing for ungdom under 34 år. Med BSU sponser staten deg med 20 prosent av sparebeløpet, som du får tilbake på skatten. I tillegg får du bankens beste rente på BSU-sparepengene.

Boligsparing = boliglån

Maks sparebeløp i BSU er 20.000 kroner per år og 150.000 kroner totalt . Det betyr at du kan fylle opp sparekvoten i løpet av sju og et halvt år. Og når du sparer jevnt og trutt viser du banken at du er i stand til å betjene et lån.

Da er ikke veien lang fra boligsparing til boliglån. De fleste banker tilbyr førstehjemslån eller tilsvarende til en svært gunstig rente.

Men det er også lånemuligheter utenfor eller i tillegg til de vanlige bankene. Offentlig ansatte kan for eksempel få gunstige lån til bolig gjennom sin pensjonskasse.

Bolig uten egenkapital

Hvis du ikke har 10 prosent egenkapital, trenger du ikke gi opp. Du kan undersøke med kommunen om du kan få et startlån fra Husbanken. Dette gis til ungdom og andre som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Privatlån eller kausjon fra foreldre er også en vei å gå for å skaffe nødvendig egenkapital.

Egen bolig trenger altså ikke bare være en fjern og uoppnåelig drøm. Jo tidligere du starter sparingen, desto raskere kan du altså oppfylle boligdrømmen.

Et ting du bør tenke over før du gjør ditt livs første, store investering: Husk at boligen koster mer enn bare kjøpesummen. Fellesgjeld i borettslaget eller sameiet må legges til for å finne totalprisen. I tillegg kommer omkostninger ved kjøpet og ved opptak av lån. Nødvendige eller planlagte utbedringer må også legges til når du skal finne boligens totalpris.

Vår ombygging gir også klimagevinster - se regnestykket!

Av Sissel Grieg Viig.
SpareBank 1 Gruppen bygger for tiden om ca 15.000 m² for godt og vel 1000 ansatte. Nye, åpne omgivelser forventes – på sikt – å gi positive gevinster for både ansatte og organisasjon. Men også miljøgevinstene vil bli av betydning. Se her:

Bare som følge av behovsstyrt ventilasjon, temperatur og sensorstyrt lys for 1000 arbeidsplasser i ca 15.000 m2, gir dette energibesparing på 420. 000 kwh/år og 115 tonn CO₂ utslippsreduksjon, tilsvarende:

• 17 husstander eller 18 forretningskontorer på rundt 100 m2
• 34 interkontinentale eller 275 internordiske flyreiser (t/r)

 

Behovsstyrte og sensorstyrte løsninger
De ombygde lokalene tar i bruk behovsstyrt ventilasjon, som måler CO2-utslipp fra ansatte og justerer mengden luft i forhold til behov. Er det mange til stede på en plass, vil området automatisk få tilført mer luft enn andre steder i lokalet. På samme måte styres temperaturen. Det innebærer «riktig» luft og temperatur – der ansatte er. Lite går til spille.

Også arbeidslyset styres av dagslys- og bevegelsessensorer. Lysstyrken justeres både i forhold til lyset ute og om noen er i rommet.

Redder ikke hele verden – men litt
Som følge av behovsstyrt ventilasjon, temperatur og sensorstyrt lys sparer SpareBank 1 Gruppen det ytre miljøet for 420. 000 kwh/år og 115 tonn CO2utslipp. I runde tall tilsvarer energisparingen rundt 17 husstander eller rundt 18 forretningskontorer på rundt 100m2.

Som en illustrasjon på hva reduksjonen i CO2-utslippet innebærer, tilsvarer dette så mange som 34 interkontinentale eller 275 internordiske flyreiser (t/r). For deg som heller vil vite hva dette betyr for bilkjøring, tilsvarer reduksjonen hele 17 «gjennomsnittsbiler» med årlig kjørelengde på 15.000 km. Vi redder ikke hele verden, men litt bidrar SpareBank 1 Gruppen med – med sin modernisering. (Beregninger/kilde: CO2fokus.)

Også det totale CO2-utslippet for SpareBank 1 Gruppen er redusert i fra 2008 til 2009. Det blir spennede å følge med på eventuelt ytterligere reduksjoner for i år. Les klimarapporten på SpareBank 1s investorblogg.

 

Administrerende direktør Tore Tenold i SpareBank 1 Skadeforsikring åpner 4. etasje - den første av i alt 7 etasjer som skal bygges om for SpareBank 1 Gruppen i Hammersborg gt.2 i prosjektet Fremtidens arbeidsplass.

Alene om problemene

Av Magne Gundersen

Luksusfellen i kveld tror jeg virkelig blir et sterkt program. Det er knalltøft når gjeld og økonomiske problemer tårner seg opp, men ikke har noen å snakke med eller få hjelp av.

Tøft for Jane å brette ut om sin skakkjørte økonomi. Du møter henne i Luksusfellen på TV3 i kveld.

Jane er fra Oslo og hennes problem er at hun sliter med stor gjeld etter høyt forbruk over en lengre periode. Hun har virkelig brukt kredittkort med begge hender! Nå er kredittgjelden blitt så stor at hun ikke lenger orker å åpne inkassobrevene.

Stoppet ikke

Hun er fullstendig klar over at problemene er selvforskyldt. Hun så at forbruket var for stort i forhold til inntekten. Likevel bare fortsatte hun å bruke penger hun ikke hadde, men måtte låne. Hvordan går det an?

Janes situasjon er ikke enestående. Hun er singel, er i full jobb, eier sin egen leilighet og styrer egen økonomi. Men når det begynner å gå galt, har hun ingen til å diskutere med eller sette ned foten. Eller til å stille spørsmål ved pengebruken. Hun har virkelig kjent på kroppen hvordan det er å være alene om økonomiske problemer og bekymringer.

Tilbake til start

Nå frykter hun at hun må selge leiligheten og at hun fullstendig mister kontrollen på økonomien. Det er en ganske fortvilet situasjon for en singel dame i slutten av 30-årene å risikere å "rykke tilbake til start".

Det er utfordringen Hallgeir Kvadsheim og jeg står overfor i Luksusfellen på TV3 i kveld.

Følg diskusjoner og innspill på Luksusfellen på Facebook eller på min Facebook-side.

Late engelskmenn taper tusenvis av pund på boligsalget! Endelig noe å lære av Norge, eller?!

Av Christian Brosstad.

Kom over en bra artikkel (på engelsk) om forskjellene mellom nordmenn og engelskmenn når det kommer til boligsalg. Nordmenn styler, pusser, vasker, gnikker, fikser og tømmer boligen før visning, mens engelskmennene bare åpner døra. Dermed går de glipp av tusenvis av pund rett og slett fordi boligkjøpere betaler mer for en fresh bolig. 

Forøvrig er det en del bra artikler på lovemoney.com (Elsk pengene dine! Coolt konsept) :)