av Thoralf Granerød
Er man misfornøyd med dagligvarebutikken, kan man bytte. Er man misfornøyd med banken, er det flere å velge mellom. Er bilen et feilkjøp, bytter du til annet merke neste gang.
Vanskeligere er det når leverandøren er monopolist. En særdeles spesiell form for monopol har rammet lokalmiljøet der jeg bor. Vår kjære lokalkafe er nedlagt og erstattet med en kjederestaurant. Fra å være stedet der man koste seg etter jobb, i helgen eller utendørs på late sommerdager - er det dukket opp en skittengrå front, dårlig mat og lite godfølelse. Kjeden fikk nylig omtale av kjente matskribenter: Gatekjøkkenmat til restaurantpriser.
Selvsagt er det lite vi kan gjøre på kort sikt. Men vi kan jo la være å bruke den. Og jammen har det ikke skjedd. Lokalmiljøet har reagert i takt, og uten større samordning bestemt seg for ikke å bruke stedet. Fra stinn brakke hos tidligere eier (som tok med driften og flyttet til drømmestedet på landet) er nå stedet halvfullt - også på uteserveringen - selv på solfylte dager.
Forbrukermakt virker sterkt når tilbudet og markedet ikke stemmer overens. Har du lignende opplevelser?