Penger og Livet Blogg

Seks gode grunner til å ha en spareavtale

Av Christian Brosstad.
Stadig flere av oss velger å gjøre sparingen til en vane gjennom såkalte spareavtaler. Verdipapirenes forening skriver at nordmenn nå har mer enn 581.000 spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. Hvorfor det? Først og fremst kan mange aksjefond vise til god avkastning de siste årene. Det tiltrekker definitivt nye sparere. Det er også økt oppmerksomhet om privat sparing generelt i media. Folk flest vet mer om temaet.

Har du ikke spareavtale, sier du? Her får du seks grunner til hvorfor spareavtaler er smart:

1. Du kan forvente høyere avkastning enn med tradisjonell banksparing.
2. Sparingen kan tilpasses din lommebok – du trenger ikke store månedlige sparebeløp.
3. Spareavtaler er fleksibelt. Du kan selv velge når sparingen skal starte og stoppe, hvor mye du skal spare, når sparebeløpet skal trekkes fra kontoen osv osv osv.
4. Når du putter penger jevnlig inn i aksjefond får svingningene i aksjemarkedet totalt sett mindre betydning – i forhold til for eksempel et engangsinnskudd.
5. Du betaler først skatt av avkastningen når andelene selges. Sparer du i bank må du betale skatt av avkastningen hvert år.
6. Å vite når aksjemarkedet er på topp eller bunn, er en vanskelig oppgave. Med spareavtaler kjøper du både når kursene er høye og når kursene er lave. Mindre risiko for å satse alt på et ugunstig tidspunkt.

Er det andre grunner til at spareavtaler er smart?

Helt del.icio.us

Av Christian Brosstad.
Ny uke - nye bokmerker - denne gang mest om Internett og næringslivet. Her er et knippe bokmerker som er vel verdt å bruke tid på:

1. Google har oppgradert Google Alerts. Det er en populær varslingstjeneste som nå også automatisk søker etter nye blogginnlegg som inneholder ord eller uttrykk som du vil overvåke.
2. Det finnes en virtuell verden. Second Life er blant de største. I Norge har VG introdusert en nettby - som i disse dager passerer 60 000 nettinnbyggere. Nå entrer de tradisjonelle bedriftene denne verdenen. IBM inviterte til fest i den virtuelle verden. Sjekk selv.
3. De ti hotteste trendene innenfor forskning og produktutvikling. Nyttig for bedrifter som skal overleve på sikt.
4. Nå samles mødrene på nettet - i et sosialt nettverk. Sjekk selv.
5. Noen minutter til overs? Se noen interessante foredrag fra en event i Stockholm i august 2006.

PS: del.icio.us er en sosial tjeneste for deling av bokmerker på nettet.

Er all informasjon god informasjon?

Av Christian Brosstad.
Vi kan alle være enige om en ting: Kundene blir stadig mer kunnskapsrike. Det vet vi fordi mange aktører - også bankene - jobber i tett samspill med sine kunder for å skape kunnskap, innovasjon og innsikt. Sparebankene har lang tradisjon i å nettopp gjøre det.

Både bankansatte og kundene er atskillig mer kunnskapsrike nå enn før, og må forholde seg til langt mer enn tidligere generasjoner måtte gjøre – spesielt før Internett ble tilgjengelig for alle.

Det jeg imidlertid tviler på, er om den enorme informasjonsmengden virkelig gjør folk bedre i stand til å orientere seg. Eller for å si det på en annen måte; Er mengden informasjon vesentlig for om hver og en av oss blir i stand til å ta gode valg eller gjøre riktige beslutninger?

Er det noe alle sliter med - både du, jeg, kunder og bedrifter - så er det virkelig å skille det viktige fra det uviktige i den store mengden med informasjon som finnes der ute.

Det kreves at vi i stadig større grad bør kunne skille mellom det som kalles ”nice to know” og det som heter  ”need to know” - alt i konteksten av å kunne ta gode og fornuftige valg.

Ett eksempel på dette er de omdiskuterte renteoversiktene - som jeg prinsipielt ikke har noe imot - men som viser seg i mange tilfeller å være mer villedende ellet veiledende fordi alle lånekunder behandles individuelt. Hvorfor? Fordi lån og betingelser i stor grad henger sammen med mange ulike parametere. Se tidligere innlegg om dette.

Er rentesammenligninger i dette perspektivet da god informasjon? Det er den type problemstilling jeg tar opp. Er forbrukerinformasjon alltid relevant og sann for alle? Kanskje ikke alltid. I mange tilfeller er informasjonen altfor generell og informasjonsmengden for stor til å være verdifull for oss forbrukere.

Spesielt er forbrukerstoff god butikk. Alle ”mann” sin nettportal! Men blir vi dyktigere og dyktigere på flere og flere områder? Eller blir vi lurt til å tro det? Blir vi mer forvirret enn sikre?  Derfor spør jeg fortsatt, jeg? Er all informasjon god informasjon?

Årets nettslager?

Av Christian Brosstad.
Alle nettsteder - som skal være noe i fremtiden - må ha en egen seksjon for forbrukerstoff - og helst forbrukerøkonomi. Leserne elsker det såkalte ”Du-stoffet” eller ”What’s in it for me”- vinklingen. Forbrukernettstedene dyrker dette. Konkurransen om lesene øker dag for dag. 

N24 har nettopp blitt til E24. Er det for sterk konkurranse fra NA24? Dine Penger har funnet sammen med VG. DinSide har holdt det gående noen år med denne stofftypen. Aftenpostens forbrukersatsing går sin gang. Radio og TV fyller sendeflatene med samme stofftype.

Akkurat samme utvikling ser vi i Sverige. 

Hva betyr dette for forbrukeren? Stoffmengden eksploderer. Ekspertene snakker. Reporterne skriver. Hva leser og hører egentlig forbrukerne? Øker kunnskapsnivået om personlig økonomi, eller klarer ikke folk flest å orientere seg i jungelen av råd, tips og saker?

Jeg er usikker på det. Hva mener du?

Når enden er god…

Av Christian Brosstad.
I 2005 delte sparebankene i Norge ut vel 700 millioner kroner i gaver og sponsormidler til ulike tiltak i lokalsamfunnene over hele landet. Dette er 40 % høyere enn året før. I 2006 blir kanskje et rekordår…

10 000 kroner av årets midler har gått til en initiativrik gutt fra Oslo. Det er ikke alltid ting går som det skal, eller…? Les hele historien her.

Les mer om Sparebankenes gaver og sponsormidler

Nå er den her

Av Christian Brosstad.
Pensjonsmeldingen. Ikke noe å få gåsehud av, sier du? Kanskje ikke, men husk da på dette: Det er ingen annen politisk reform som vil få så stor innvirkning på livet ditt som nettopp pensjonsreformen - så kanskje du bør revurdere synet ditt (?) og fordype deg i temaet. Staten har gjort dette enkelt og laget en brosjyreversjon av pensjonsmeldingen. Den inneholder de viktigste temaene du bør kjenne til. Du finner den her

Les mer om forslaget til pensjonsreform

Har du et kjedelig produkt? Engasjer dine kunder

Av Christian Brosstad.
Nesten 100 000 medlemmer. 750 000 besøkere hver måned. Formålet er å dele reiseopplevelser i bilder og ord. Dette nettsamfunnet (community) heter Resedagboken - og bak står et svenskt forsikringsselskap, Europeiska Försäkringar. Dette er rett og slett fantastisk bra. Tre kriterer oppfylles - høy relevans, brukerinvolvering og identifisering (anonyme brukere er lite verdt). Folk elsker å være sosiale på nettet. Folk elsker å dele sine opplevelser. Les hele historien her.

Sjekk nettsiden her.

Via Uppkopplat.se

 

Synkronsvømmere, sjekk dette!

Av Christian Brosstad.
Banktjenester handler om mennensker. Akbank i Tyrkia vet det - og viser det. Se deres forrykende video med mennesker som er så koordinerte at enhver synkronsvømmer kan bli misunnelig. Jeg må innrømme at jeg ble veldig fasinert. Se selv.

Ser du ikke videoen - klikk her.

Gratulerer, Grameen Bank og Muhammad Yunus!

Dette var morsomt, inspirerende, uventet og fantastisk engasjerende. Vel fortjent. Gratulerer!

• Alt om fredsprisen
• Nobels Fredspris
• Nettsiden til Grameen Bank
• Om Grameen Bank
• Om Muhammad Yunus

Hva er det med kvinner og økonomi?

Av Christian Brosstad.
Kvinnene håndterer hverdagsøkonomien. Mennene tar over roret når de store økonomiske avgjørelsene skal tas - som lån, forsikringer og pensjonssparing. Hvorfor er det slik?

Denne uken har også Verdipapirfondenes forening (VFF) kommet med statistikk som viser at menn er flinkere enn kvinner når det gjelder å ha månedlige spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond. Menn står for 59 prosent av spareavtalene - de har flere spareavtaler og sparer høyere beløp hver måned enn kvinnene. Hvorfor er det slik?

Det er egentlig ingen gode grunner til at det skal være slik. Hva tror du?