Penger og Livet Blogg

Kom ikke til kort

Av Christian Brosstad.

Praha neste. Flybillettene er betalt, hotell bestilt og forventningene er skyhøye. Nå drar jeg med familien, kreditt- og bankkortene (!) på fem dagers ferie til kulturbyen Praha. Ja, jeg reiser alltid med to kort, så slipper jeg å stå med skjegget i postkassa når det ene kortet ikke fungerer eller blir borte (Kryss i taket: det sistnevnte har ennå ikke skjedd).

Bruk av bankkort og kredittkort på reise har blitt helt vanlig – til og med foreldregenerasjonen er flittige kortbrukere. Både MasterCard og Visa kan benyttes stort sett over hele verden. Dette opplever jeg som enkelt og trygt fordi jeg slipper å veksle til utenlandske penger hele tiden og vandre rundt med en lommebok stapp full av mynter og sedler. Det er spesielt tre kjøreregler som jeg følger når jeg er utenlands. Her får du kortversjonen:

1. Hold PIN-koden for deg selv. Koden må du lære deg utenat. Husk at du må skjule inntastningen når du står i minibanken.
2. Ikke lever fra deg kortet uten at du ser det hele tiden. Dette er spesielt viktig på restauranter – bli med kelneren hvis du må. Det er ikke flaut!
3. Noter beløpene når du drar kortet - da har du også kontroll på om reisekassen sprekker eller ikke. Ta vare på kvitteringer og signer aldri før du har sjekket at beløpet er korrekt.

Til sist: Det høres kanskje dumt ut, men sørg for at kortene dine ikke går ut på dato (utløpsdatoen) under reisen. Det kan bli en trist opplevelse. Ok? Tre enkle regler som garantert gjør ferien bedre.

Praha – here we come!

Hvis du har opplevd noen uheldige episoder med kortbruk i utlandet, ja - del det med oss da.

Den etisk bevisste forbruker – en trussel for næringslivet?

Av Sissel Grieg Viig

Den internasjonale forbrukerdagen den 15. mars satte nok en gang forbrukeren, forbrukerrettigheter og forbrukermakt på dagsorden. Den bevisste forbruker er i fremmarsj, skal vi tro de mange statistikkene som ble presentert i media de påfølgende dagene.

Forbrukerstoff og forbrukernettsteder velter opp i både det digitale og det trykte mediebildet. Fokuset på forbrukeren har aldri vært større; ”Slik velger du riktig produkt! Sammenlign produkter og tjenester her! Regn ut om du har betalt riktig pris! Test her før du kjøper!”

Det er nok spesielt bevisstheten om eget forgodtbefinnende, som driver forbrukermakten sterkest. For vi er, som folk flest, nok mest opptatt av om varen vi handlet har riktig pris, eller om vi har kjøpt ”katta i sekken”, eller ikke.

Men så registrerer vi også en annen trend for tiden; Forbrukerbevisstheten ser ut til å forskyve oppmerksomheten fra ”egne rettigheter og krav” til bevisstheten om at vi også vil handle i selskaper som driver sin forretning på ”skikkelig” vis.

Vi har sett det i ”TINE-saken” blant annet, hvor det staute og heilnorske TINE-konsernet fikk en real omdømmeknekk og røde tall på bunnlinjen, etter at forbrukerne ble fortalt hvordan det stod til forretningsmoralen deres.

Da forbrukerne oppdaget at TINE hadde brukt til dels ufine metoder for å kaste den lille konkurrenten ut av butikkhyllene, reagerte de (vi) spontant. Det (vi) var mange som ikke ville identifisere oss med et selskap eller varemerke, som ”fusket” i forretningsfaget. Vi kjøpte varer av konkurrenten, og gjør det for en stor grad fortsatt ennå.

Slike forhold påvirker den etisk bevisste forbrukeren. Og nye medievaner gjør at vi også flagger våre holdninger i stadig flere og kjappere kanaler. Vi er aktive og interaktive forbrukere som publiserer vår negative bedriftsvareprat i blogger, nettmøter, paneldebatter og ved e-postaksjoner.

Den etisk bevisste oppvåkningen er i ferd med å skje ”der ute”. Bevisstheten om etiske handel er helt klart oppadgående. Og det er vel bare et tidsspørsmål før den oppnår tilsvarende posisjon, som den mer personlig fokuserte forbrukerbevisstheten vi har sett opparbeide seg gjennom de siste 10 til 20 årene. 

Også etisk foretningsførsel er et økende fokusområde i næringslivet, skal vi tro alle CSR-programmer (Corporate Social Responsibility) og ”Code of Conducts” som kan leses på bedriftenes hjemmesider, og som vi nok på rekke og rad vil se presentert i årsrapportene når regnskapene fremlegges. 

Men hvor godt er næringslivet egentlig forberedt på den etiske bevisste forbruker? Og hvilken betydning dette ”fenomenet” – om det i det hele tatt er en utfordring - for næringslivet? Hva mener du?

Googler du effektivt?

Av Christian Brosstad

Leste en interessant artikkel i VG om hvordan man kan søke mer effektivt med Google - og jeg som trodde at jeg var knalleffektiv og kjente til all verdens søketriks. Neida. Takk VG – dette er nyttig for de aller fleste av oss som bruker nettet som et arbeidsverktøy. Sjekk om du selv kan triksene.

Nyttig lenke: Google-triksene du ikke klarer deg uten (PC World Norge)

Ikke no’tull!

Av Christian Brosstad

Godt omdømme og god selskapsledelse blir stadig viktigere for bedriftene – hvis man ønsker å overleve på sikt. Det har vært flere omdømmeangrep den siste tiden mot sentrale aktører i norsk samfunnsliv; Gilde med E.coli, åpenhet om norsk klesproduksjon, og kameraderi i kommunene. Det er interessant å se hvordan de ulike aktørene håndterer dette – enkelte har vel noe å lære.

Er du interessert i denne type spørsmål, så kan du glede deg: Det amerikanske PR-byrået, Hill and Knowlton, har nettopp publisert “The 2005 Corporate Reputation Watch”. Her får du de to viktigste lenkene:

Her kan du laste ned alle rapportene - uten registrering

Hill and Knowltons blogg

Burson-Marsteller om temaet (lagt til 28. mars 2006)

Hei hvor det går . . . . .

av Tore Johnsrud

I dag var det igjen ny toppnotering på Oslo Børs. På 12 mnd har hovedindeksen steget fra 256 til 385 - en vekst på mer enn 50 %. Dette er en fantastisk sterk utvikling, og jeg opplever at mange nå lurer på hvor lang oppturen blir denne gang.

Jeg har arbeidet i finansbransjen i mer enn 20 år, og husker godt både oppgangene og nedturene. Jeg håper de som idag går inn i aksjemarkedet husker på viktigheten av å sjekke ut hvilke svingninger man tåler å være med på når man går inn i markedet. At Oslo Børs er en microbørs i verdensmålestokk vet de fleste, men det er en fare for å glemme dette i festrusen.

En sak jeg synes er bemerkelsesverdig er at avisene etter en lang oppgangsperiode nærmest kategorisk anbefaler aksjesparing mens man i nedgangstider skylder på "dårlig rådgivning" av banker og rådivningsselskaper. Media har her også et ansvar. Dersom vi som jobber i finans sammen med journalistene kunne benyttet anledningen til å hjelpe folk flest til riktig spareform for hver enkelt - da ville folk flest fremstått som vinnere også i det lange løp. Men god rådgivning selger nok få aviser- var det nåen som nevnte ordet råsalg?

Dessverre viser historikken at nordmenn løper inn i aksjemarkedet for sent, og rømmer unna i nedgangstider. Dermed mister man oppgangsperiodene og taper milliarder til proffene som følger markedet og vet hvilke trekk som er fornuftige.

Jeg har selv vært tilfreds med aksjerelatert sparing også gjennom perioder med nedgang. Heldigvis viser det seg at flere og flere velger å fordele plasseringen på mer enn en aksje eller ett fond. Det finnes idag en rekke alternativer, og personlig velger jeg en jevn global fordeling i form av en ferdig investeringsportefølje.

Dette er en spareform som for alvor har fått oppmerksomhet i Norge, og nå ser vi at flere aktører tilbyr denne spareformen. Sist ut er Storebrand som nå lanserer Futura som er 3 sparepakker tilpasset kundens avkastningsforventninger samt tåleevne mht svingninger. For noen måneder siden lanserte DnB NOR 5 sparepakker som fungerer på samme måte, og i fjor sommer ryddet SpareBank 1 opp og laget 4 sparepakker med profesjonell oppfølging og automatisk rebalansering.

Som REMA1000 sier det: Det enkle er ofte det beste. Selv om disse pakkene er sammensatt på en kompleks måte, og følges opp jevnlig av tilbyderne, oppleves de enkle og gode for kundene. Og salgsresultetene til DnB NOR og SpareBank 1 gjennom det siste året viser at produktene virkelig tar store markedsandeler innefor privatkundeområdet i Norge.

Det blir interessant å følge med hva som kommer av tilsvarende løsninger fremover. Jeg tror at kundene endelig er i ferd med å kreve enklere produkter med god avkastning, synlig kostnadsstruktur og stor grad av fleksibilitet.

....og hvor er Oslo Børs i morgen ???

Lederlønner

av Thoralf Granerød

Transportarbeiderforbundets leder vil sparke offentlige ledere som har fått for mye i lønnstillegg. Halvorsen og Stoltenberg "vil gjøre noe med" lederlønningene. De vil også sørge for at folk kapitalinntekter beskattes hardere.

Spørsmålet man må stille seg er om lederfunksjonen er viktig for en virksomhets utvikling. Dersom svaret er ja, er spørsmålet om "den eller de beste" er villig til å ta jobben for en lønn som er lavere enn dagens norske lederlønninger. Vi er også i ferd med å få et nordisk, og tildels internasjonalt ledermarked.

Det er lett å være enige i at amerikanske tilstander, med opsjonsavtaler i 100-millionersklassen, ikke er riktig i Norge. Spørsmålet er likevel hva man skal betale for den risiko som ligger i en lederposisjon, der man på kort varsel kan bli sparket, der man er eksponert for all verden, der man bærer et stort ansvar og der kompetansekrav i bredde og dybde er tildels umenneskelige. Vil et stort nok antall flinke mennesker være villige til å ta belastningen dersom utbyttet ikke var på et motiverende nivå - hva nå enn det er? Eller ville disse gjøre noe annet og mindre eksponert med sine evner?

Er denne diskusjonen basert på samfunnsøkonomiske, bedriftsøkonomiske, politiske/ideologiske, posisjonsmessige eller psykologiske kriterier? Eller henter man litt fra alt? Er dette er typisk norsk diskusjon?

Jeg synes toppledere i store norske bedrifter må betales godt for den jobben de gjør. Jeg synes ikke norske toppledere tjener for mye. Hva synes du?

Hvilken vei bør vi gjøre det?

Av Christian Brosstad
I løpet av helgen fikk jeg ”helt heng” - okay, jeg ble lettere aggressiv. Det er heller ikke akkurat nedkjølende at folkene i den samme lange køen gjør det samme ”feilen”. Hvilken vei skal kortet trekkes gjennom kortleseren – må magnetstripen være ned til venstre eller ned høyre? Det er ikke likt noen steder! Sjekk selv neste gang du er i butikken eller skal betale med kort på restauranten. Og tenk på dette: Noe må være riv ruskende galt når butikkene må skrive svære bruksanvisninger, som klistres på betalingsterminalene, om hvilke vei kortet skal holdes og dras. Hvorfor ringer det ingen bjeller hos de ansvarlige? Kan ikke noen fortelle produsentene at vi trenger standarder her også. Vi har standarder på mange områder i livet allerede…hvorfor ikke her?! Hva mener du?

Se, høre, spise og oppleve i Praha?! Tips?

Av Christian Brosstad

Ikke lenge igjen nå! I slutten av mars drar jeg på ”kjempe-lang-weekend” til Praha. Er fryktelig klar for det nå. Har aldri vært der, men hører at byen har mye å by på… Driver for tiden og planlegger hva vi skal gjøre, se, høre, spise, sove og oppleve. Har du noen forslag? Blir kjempeglad for tips. Ha en flott helg!

Sjekk været akkurat nå i Praha

Fra Wikipedia om Praha

Yeah, right! Har noen mistet takten her?!

Av Christian Brosstad

Jeg satt ikke akkurat kaffen i halsen da jeg leste om SIFOs ”viktige” banebrytende forbrukerforskning i Aftenposten. Det er noe som heter – som man roper får man svar! Og SIFO, hør her: - Jeg kunne gitt dere denne innsikten helt gratis – og flere med meg. Det kan da ikke være særlig sjokkerende opplysende at 3 av 4 forbrukere mener at reklame er irriterende – eller som journalisten skriver ”er lut lei TV-reklame”. Det er ingen – ok, det er noen få da (kanskje 1 av 4 - i følge da SIFOs undersøkelse ;-))– som vil hevde at de liker reklame eller at den ikke er irriterende. Reklame er ofte irriterende, men vi vet også at – hold deg fast – at god reklame fungerer (også irriterende reklame – for hva er mer irriterende enn tyggegummireklamen for Extra? Markedsandelen for Extra må være opp mot 90 %)! Spør Trond Blindheim. Spør Kjetil Try. Spør salgssjefen for Grandiosa Lørdagspizza. De vet det! Grandis rocker bokstavlig talt pizza-Norge. Salget øker. Over 300 000 nordmenn har lastet ned ringetonen – og nå skal reklamemusikken ut på cd-singel. Får vi se 1.plass på VG-lista? Folk er tydeligvis ikke lut lei god og engasjerende TV-reklame. Hva synes du?

SIFOs topp 6 liste – Irritasjonstoppen

No 6

17 % ergrer seg over utendørsreklamen.

No 5

22 % ergrer seg over kinoreklame.

No 4

Halvparten ergrer seg over Internettreklamen.

No 3 – bronseplass

62 % liker ikke reklameinnstikk i avisene.

No 2 - sølvplass

68 % ergrer seg over brosjyrer og kataloger i postkassen. HOT tips: Husk at du kan reserve deg mot dette. Slik gjør du

Gull og førsteplass

75 % ergrer seg over TV-reklame – og ergrelsen øker, opplyser SIFO.

Kilde: Aftenposten

Vet du ikke hva SIFO er? Det står for Statens institutt for forbruksforskning.

Hvilken dag er 15. mars?

Av Christian Brosstad
Verdens kaffedag? Verdens kunst og kulturdag? Nei, ikke det heller. 15. mars er nemlig den internasjonale forbrukerdagen. I følge SIFO og Forbrukerrådet bruker vi i økende grad vår forbrukermakt. Vi klager mer, handler politisk, boikotter varer og tjenester, organiserer oss og kjøper miljøvennlig. Hvordan er det med deg? Når brukte du din forbrukermakt sist? Er dette en viktig dag for deg? Del gjerne dine erfaringer med oss andre.

Hent SIFOs rapport om forbrukere (mars 2005) - PDF
NRK markerer dagen med direktesending fra Oslo City
Aftenposten Forbruker arrangerer en haug med nettmøter