Konkurs, men ikke helt blakk

Litt av et par, Tove og Espen. Mye har gått galt for de to, men fortsatt holder de hodet over vann - så vidt. Men hvordan er det egentlig å være konkurs? Tove har krav på over en million hengende over seg. Med en lav lønn, har hun veldig lite igjen til å betale ned på gjelda.

Etter en konkurs er det opp til hver enkelt kreditor hvordan de vil drive inn pengene. Noen sender brev og purringer og giroer, andre har gitt opp mens andre igjen prøver å få igjen pengene sine gjennom direkte trekk i Toves lønn. For kreditorene er det litt sånn førstemann til mølla-prinsippet som gjelder: Den som klarer å få inn penger gjennom lønnstrekk er heldig. De andre kan ikke regne med å få noe, for Namsmannen tillater ikke større trekk enn at Tove sitter igjen med nok til vanlig livsopphold. Altså til bolig, transport, mat, klær, telefon osv.

Så Tove er ikke helt blakk, og sammen med Espen har de så de klarer seg - akkurat så vidt. Men hun kommer til å være gjeldsslave i mange år fremover. Først prøver hun en privat gjeldsordning. Til det trenger hun en kausjonist for å få lån til å betale en tredel av det hun skylder. Resten av gjelda blir da ettergitt. Hvis det ikke går, må hun prøve å få til en offentlig ordning. Det kan fort ta et par år før hun kommer inn under en slik ordning. Og da må hun klare seg med et minimum i mellom fem og sju år før hun er gjeldfri.

Les mer om gjeldsordning her.

Uansett går Tove og Espen ganske tøffe tider i møte. Men de er stå på-typer, og kommer sikkert gjennom det også.