Telefon eller internett?

Hver dag hører vi mediene referere fra ulike undersøkelser om folks holdninger og meninger: Hvilket parti ville du stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen, hva tror du om utviklingen av norsk økonomi, har kvinner selv noe av skylden hvis de blir utsatt for overgrep osv.

Men hvordan blir de spurt? I vanlige spørreundersøkelser brukes enten telefonintervju eller spørreskjema på internett. Men hvilken metode er best? Hvilken gir det riktigste resultatet? Telefon, sier noen. Web-undersøkelse er like bra, sier andre.

Aktuelt

Jeg har ikke tenkt så mye over det tidligere, men i jobben som forbrukerøkonom er dette blitt veldig aktuelt. I mitt arbeid tar jeg ofte i bruk spørreundersøkelser for å finne ut hva folk mener om ulike økonomiske temaer. Og om hvilke valg de gjør i sin privatøkonomi.

Jeg ser at begge måtene å spørre folk på har sine svakheter og styrker. Alle har telefon, så alle kan bli nådd på den måten. Alle har ikke internett ennå, særlig henger den eldre delen av befolkningen etter. Dermed kan det bli vanskeligere å ”treffe” på de eldste aldersgruppene på nettmålinger.

Tør du være ærlig?

Men blir du spurt om noe på telefon av en levende person, kan det hende du svarer mer ”politisk korrekt” enn om du sitter for deg selv foran Pc-en. En annen ting er internetttelefoni overtar for tradisjonell fasttelefon. Mange har bare mobil. Har meningsmålerne full oversikt over dem?

De har i alle fall ikke full oversikt over meg. Jeg har ingen fasttelefon registrert på mitt navn. Og mobilen min er registrert på firmaadressen. Så får jeg da heller ingen telefoner fra meningsmålerne.