Forbrukerbloggen - SpareBank 1

Full oversikt?

Har du tatt høyde for høyere rente på lånet ditt? Vet du om du tåler en høyere rente uten å måtte kutte drastisk i andre utgifter?  Spørsmålene er høyaktuelle, nå som Norges Bank igjen har satt opp renta, og nye økninger er på gang.

Vi har nettopp spurt flere tusen nordmenn om de vet hvor stor renteøkning de tåler, før de må kutte i andre viktige utgifter. Nesten en av fire med boliglån svarer at de tåler ingen eller bare inntil 1 prosent renteøkning.  De kan bare forberede seg på kutt med en gang, for renta øker minst 1 prosent det neste året.

Unge uten oversikt

Bare 7 prosent av de spurte vet ikke hva de tåler. Heldigvis er det ikke flere. Det betyr at folk flest har såpass oversikt over sin økonomi at de i det minste vet hva de tåler og hva de ikke tåler.

Unntaket er de yngste boliglånerne, de under 25 år. 27 prosent, flere enn hver fjerde, aner ikke om de tåler en renteøking eller ikke.

Snille foreldre?

Er unge som låner til sin første bolig bare sløve, eller er det andre grunner til at de ikke har peiling på hvordan renteøkningene påvirker deres økonomi? Kanskje de får tilskudd fra snille foreldre og derfor ikke gidder å bry seg? Eller er ”renter og sånn” alt for vanskelig?

Jeg synes det er større grunn til bekymring over de som ikke vet, enn over de som tåler liten eller ingen renteøkning. De har i alle fall oversikt.

Flaks i aksjer?

Nå har jeg vært på aksjedag. For investorer og andre aksjeinteresserte. Rundt 150-200 brukte en hel dag på å få med seg tips og råd fra Odin Forvaltning.

Nei, det var ikke noe halleluja-møte med T5PC-tendenser. Det var ikke bare lyse utsikter i aksjemarkedet som ble presentert heller. Det var vel egentlig ganske edruelig, så langt jeg kan bedømme det.

Fra Morgan Stanley kom aksjestrateg Ronan Carr, som anbefalte investorer å være forsiktige de neste 3-6 månedene. Kursene i Europa kan falle så mye som 10 prosent fremover, mente Carr.

Men i samme fordrag sa han at han var positiv til aksjer på lengre sikt, og pekte ut bank, energi og farmasi som bransjer med bra potensiale for kursstigning.

Uansett er det ingen grunn til ikke å spare i aksjer, sa Odins investeringsdirektør Jarl Ulvin.

Moromann og John Fredriksens nye mann i Marine Harvest, Arne Hjeltnes, var konferansens ordstyrer. Han delte følgende gullkorn med forsamlingen: Du har større sjanse for å lykkes hvis du har flaks, enn hvis du ikke har flaks. Det er mye sant i det. Men jeg håper de som forvalter sparepengene våre lykkes av andre grunner enn bare fordi de har flaks.

En som har lykkes i å plukke vinneraksjer er Lars Mohagen, forvalter av Odin Offshore og Odin Maritim. Han ble nylig kåret til Europas nest beste fondsforvalter.

Jeg tror ikke han hadde slått indeksene gang på gang med bare flaks. Men det hjelper sikkert på suksessen å ha flaks i aksjer.

I tog med nasjonalformuen

17. mai er bunadstid for mange, og bunad er blitt in, også for oss gutter og menn.

Jeg fikk min for et drøyt år siden. Den er fra Åmli i Aust-Agder. Slekten min er fra fylket, og søstrene mine og moren min har bunad fra Åmli. Den er faktisk veldig fin, bare se originalen HER!

Hvis du ser på bunaden min, så er den litt forskjellig. Jeg har gull brokadevest og et litt annerledes skjerf. Og så har jeg jukset litt med strømpene. Ull klør noe helt forferdelig, så jeg har helt hvite bomullsstrømper i flettemønster.

Men når vi nå går i tog landet rundt på nasjonaldagen, er det store verdier som vises frem. For ti år siden anslo man verdien av alle Norges bunader til 30 milliarder kroner. Med prisstigning og stadig nye bunader, er nok beløpet vokst til nærmere 40 milliarder i dag.

En bunad koster gjerne mellom 20 og 50 tusen kroner, sølv og tilbehør inkludert. Det er med andre ord en skikkelig investering som bør behandles deretter. Forleden fikk jeg spørsmål om reisforsikringen og hjemforsikringen inkluderer bunad. Generelt er det lavere beløpsgrenser på reiseforsikringen enn på hjemforsikringen, ofte 20 eller 30 tusen kroner per skadetilfelle. Derfor er det lurt å sjekke med vilkårene hvilke beløp som dekkes. Bunaden dekkes i de fleste tilfeller av hjemforsikringen, så lenge beløpet ikke er i hundretusenkroners-klassen. Jeg vet at mange garderer seg ved å tegne en egen forsikring for bunaden.

Hjemme hos meg er bunadene tatt fram og skjortene klare til stryking. Strykingen er min jobb. Så pass bør jeg bidra med selv. Det var tross alt kona som bestilte og betalte bunaden.

Telefon eller internett?

Hver dag hører vi mediene referere fra ulike undersøkelser om folks holdninger og meninger: Hvilket parti ville du stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen, hva tror du om utviklingen av norsk økonomi, har kvinner selv noe av skylden hvis de blir utsatt for overgrep osv.

Men hvordan blir de spurt? I vanlige spørreundersøkelser brukes enten telefonintervju eller spørreskjema på internett. Men hvilken metode er best? Hvilken gir det riktigste resultatet? Telefon, sier noen. Web-undersøkelse er like bra, sier andre.

Aktuelt

Jeg har ikke tenkt så mye over det tidligere, men i jobben som forbrukerøkonom er dette blitt veldig aktuelt. I mitt arbeid tar jeg ofte i bruk spørreundersøkelser for å finne ut hva folk mener om ulike økonomiske temaer. Og om hvilke valg de gjør i sin privatøkonomi.

Jeg ser at begge måtene å spørre folk på har sine svakheter og styrker. Alle har telefon, så alle kan bli nådd på den måten. Alle har ikke internett ennå, særlig henger den eldre delen av befolkningen etter. Dermed kan det bli vanskeligere å ”treffe” på de eldste aldersgruppene på nettmålinger.

Tør du være ærlig?

Men blir du spurt om noe på telefon av en levende person, kan det hende du svarer mer ”politisk korrekt” enn om du sitter for deg selv foran Pc-en. En annen ting er internetttelefoni overtar for tradisjonell fasttelefon. Mange har bare mobil. Har meningsmålerne full oversikt over dem?

De har i alle fall ikke full oversikt over meg. Jeg har ingen fasttelefon registrert på mitt navn. Og mobilen min er registrert på firmaadressen. Så får jeg da heller ingen telefoner fra meningsmålerne.